Å la sykdommens byrde bli byggesteiner

Du høres sint ut, er du sint?  guttungen kikker spørrende på meg og venter på svar, og svaret er som det mange ganger tidligere har vært: Nei, jeg er bare veldig sliten, og da vet du stemmen min kan høres litt sint ut, selv om jeg ikke er det... og jeg kjenner smerten og sorgen... Fortsett lesing →

å fly høyt kan være farlig…

... for om man faller treffer man bakken så mye hardere. Ikke uventet har det sagt stopp i hode og kropp, og det kom like plutselig som det vanligvis gjør. En liten ting var dråpen som fikk begeret til å flyte over og det var tommere enn tomt i energibanken. Men når det er sagt,... Fortsett lesing →

uten skall og forsvar

Jeg savner den trygge stille havnen der man kan legge av seg skallet å være så liten og sårbar som man egentlig er. Det stedet der jeg ikke må prestere, der jeg får lov å være både frustrert og fortvilet, der jeg kan være både hoppende glad og eitrende sint, noen stunder bare tom, andre... Fortsett lesing →

å heie hverandre fram

I går var jeg på konferanse ift minstemann, og selvsagt er mor fornøyd med å sitte å bare høre skryt av gutten sin! Det er godt å se at de ting vi jobber med hjemme, fungerer ute- for ikke alt er like rosenrødt i eget hus som det tydeligvis var med sjarmtrollet på skolen. Gutten... Fortsett lesing →

Blogg på WordPress.com.

opp ↑