Jeg savner den trygge stille havnen
der man kan legge av seg skallet
å være så liten og sårbar
som man egentlig er.
Det stedet der jeg ikke må prestere,
der jeg får lov å være både frustrert og fortvilet,
der jeg kan være både hoppende glad
og eitrende sint,
noen stunder bare tom,
andre bare tårevåt…
den lille hulen
av trygghet og aksept,
den lille frisonen
der krav og oppgaver ikke eksisterer,
der jeg kan være meg på godt og vondt,
på sterkt og svakt…
stedet der noen tåler å høre
at jeg er redd
de gode dagene er over,
uten å få høre tilbake at jeg må
«tenke positivt»
den trygge favn
hvor sterke armer bærer,
en styrke som tåler
at jeg er svak,
at jeg ikke orker
å ta meg sammen for å være sterk
Sterk var jeg da dagen lyste
da andre trengte meg
da var jeg sterk for dem
men nå trenger jeg
at andre er sterke for meg
jeg søker trygghet
bare kjærligheten kan gi
en aksept for den jeg er
som ser forbi prestasjoner
og som tåler svakhet og slitenhet
den trygge havnen
i en stormfull hverdag
Noen finner den hos venner,
eller nære fortrolige,
andre har en partner kjær,
som styrke gir i slike stunder
For andre rundt meg er jeg sterk
men for meg alene er jeg svak
Alene er jeg liten og litt utenfor;
og søker derfor inn til tryggheten,
som dine armer gir.
I dine vingers skjul
er jeg alltid trygg
med Gud i hverdagen 
Så veldig nydelig skrevet. Det rørte meg sånn. Er så glsd jeg fant den fine bloggen din. Det er så godt å finne bloggere som skriver sant om livet og snat om Gud. Klemmer fra meg
Tusen takk skal du ha! og velkommen til bloggs!
Det er bare å kikke seg rundt, og kanskje finner du mer som treffer deg.
Må Gud fylle dag og hjerte med glede og fred, styrke og kraft!
Guds fred og velsignelse ~ Cecilie ~
In peace I will lie down and sleep, for you alone, LORD, make me dwell in safety.
(Psalm 4:8 NIV)
🙂 TY! GBU!
Det var dypt Cecilie. Og rett fra hjertet.
Gud forakter ikke en sånn bønn, men stillner hele Himmelen for å høre din hjertebønn. Ikke lenge igjen, men snart skal du få se. La Herren være din tilflukt, for smerten på dypet, vill også gi en rik frukt. Når du gir opp, så vill også Herren ta over. Han vil bære deg på sin arm, inn i håp og hvile.
Far, jeg ber om at du rører ved Cecilie, og la henne høste omtanken og forbønnens frukt. La det spire og gro rundt henne og i henne. La hennes svake kropp og psyke pga smerte reise seg ved Din legedom. La det gro liv og overflod. Ikke skal hun forsvinne fra jordens overflate i lidelser, men som Job kan hun si i ettertid «Og Job døde, gammel og mett av dager». Som du opprettet Job, skal du også opprette Cecilie. Herre, jeg ber om at din kraft rører ved henne nå! Opprett alt! Så hun kan vittne om din trofasthet!
Takk Jesus! For du er alltid trofast, selv om det ikke ser sånn ut, ikke føles sånn ut, men som Job i all motgang ikke ga Deg opp, fridde du også han ut.Sånn skal du også gjøre med Cecilie. Takk Herre!
Mange ganger er det bare «i stillhet og tillit». Gud har vist seg trofast over så mange år og i så mange ting at jeg ikke kan tvile, bare tro og vente. Noen ganger er ting greit, andre ganger er det kamp, men kanskje oftest en mellom barken og veden følelse og opplevelse. Uansett hva, vet jeg at Gud ser meg og mine, og hans nåde og kjærlighet for oss overgår alt. Han passer på oss og sørger for oss.
Takk Kaktus, det var virkelig mektig å lese, og det gikk rett til hjertet. Sitter med tårene trillendes nedover kinna akkurat nå! Takk, og må Guds rike fred og velsignelse strømme over deg og dine. Gud er sterk nok for dere alle, og nåden som frelste vil også bevare. Hans nåde er nok.
Så nydelig skrevet! Jeg ble helt rørt…Sterke, flotte ord til ettertanke…Takk!
Noen dager er bare slik,
og det er (for meg) godt å skrive ærlig om disse stundene også.
Takk deg også, som tok deg tid til å legge igjen noen ord!