Sent lørdag morgen pakket jeg tursekken og fikk meg selv og guttene klare. Vel ute av døra er det størsten som tar sekken første del av turen. Vi snakker og koser oss der vi beveger oss mot skogen, og etterhvert mot toppen der en gapahuk er. Underveis bytter sekken rygg til minsten og mor har... Fortsett lesing →
Disse mine minste…
... skal vi tråkke ekstra godt ned og snakke så stygt og nedsettende om at de aldri igjen vil vise seg innenfor vår synsvidde. Vi skal få dem til å forlate vårt egne private lykkeparadis å holde seg for seg selv godt utenfor vår synsvidde. De skal ikke få tro at det er bare å... Fortsett lesing →
Du er fantastisk!
- Hvem har fortalt deg at du er så spesiell? spør hun spydig og kikker på ham. - Hvem har fortalt deg at du ikke er? svarer han stille tilbake. Har du opplevd mennesker som har en slik trygghet om hvem de er at ingenting ser ut til å rokke ved dem? De kan nesten... Fortsett lesing →
ubetinget kjærlighet
Av en eller annen grunn har det kommet mer og mer opp de siste par ukene, det med ubetinget kjærlighet. Jeg vet ikke hvorfor, jeg vet bare at det er noe jeg trenger og noe jeg kunne tenke meg mer av. Tenk å være elsket fordi man er og for den man er, ikke for... Fortsett lesing →
Gud… mente du virkelig meg?
Spørsmålet som kom etter kveldsbønnen var ikke nytt, det hadde blitt stilt med undring flere ganger tidligere. ”Mamma… hvorfor ba du det?” Eldstegutten lurer på hvorfor jeg ba Gud om hjelp til å bli en bedre meg, til å bli en bedre mamma for velsignelsene mine. Jeg forklarer igjen; Selv om jeg er voksen så... Fortsett lesing →