– Hvem har fortalt deg at du er så spesiell? spør hun spydig og kikker på ham.
– Hvem har fortalt deg at du ikke er? svarer han stille tilbake.
Har du opplevd mennesker som har en slik trygghet om hvem de er at ingenting ser ut til å rokke ved dem? De kan nesten virke litt for ovenpå, fordi de alltid står der rakrygga, fordi de alltid er seg. Det er så lett å ta dem for overlegne, men de er ikke alltid det… De er spesielle.
De tror ikke de er bedre enn andre,men de vet at de er verdifulle.
De tror ikke de kan alt i hele verden, men de vet de flinke på sitt område.
De setter seg ikke over andre, men de tillater heller ikke andre holde dem nede.
De er spesielle, og det er du også.
Om noen har fortalt deg du ikke er, så ikke tro det. DU er helt utrolig, du er den eneste deg, det eneste menneske i hele verden med den blandingen av styrker, svakheter, humor og innfall som du har. Ingen har slikt ett glimt i øynene som du har, ikke klemmer slik du gjør, ingen kan fylle dine sko. Du er spesiell, du er verdifull, du er ønsket, du er elsket, du er fantastisk, du er nødvendig, du er du og du duger! Og ikke glem, du har en smittende latter og ett strålende smil som varmer og gleder andre når dagene er grå og kalde. DU ER FANTASTISK!
MÅ DU OPPLEVE SOL I HJERTE OG LIV OG MÅ GLEDE OG FRED BLI DEG RIKELIG TIL DEL
med Gud i hverdagen 
Så viktig det du skriver. Altfor mange av oss går rundt uten den tryggheten eller vissheten om at vi er spesielle, fantastiske som vi er, – og unike. Det krever litt å tro det, syns jeg, og kanskje krever det også nokså mye øvelse. Jeg husker iallefall hvordan jeg i oppveksten kavet med dette, vanskelig å tro at man er god nok…Men gradvis synker det inn hvordan Gud ser på oss – og at det faktisk bare finnes EN som meg – og som deg. Heldige er de som klarer leve i den tryggheten hele tiden – de er spesielle – og det er vi alle, uansett 🙂
Håper du har en fin 1 mai så langt – ønsker deg en dag med velsignelser og gode ord. Nyt solen 🙂 God klem til deg fra meg!!
Ja, måtte det gå dypt inn! Tenk hvilken seier man kan leve i da!
Jeg skulle for min del ønske hjertet kunne føle noen av de sannhetene jeg hele tiden må minne meg selv om, er sliten av å føle meg unyttig og ubetydelig… Hodet vet noe annet, og jeg minner meg selv om Guds sannheter, men hadde vært godt å hatt roen i det hvertfall en gang inni mellom og ikke måtte ta denne kampen så ofte…