Joggesko fra i fjor

En dag i mars var det plutselig sommer. Joggesko og shorts fra i fjor ble plukket ut av skaper og bod. Det var deilig å igjen kunne springe i lette sko og med mindre klær, man føler seg litt friere liksom. Guttene tenkte ikke så mye over det, men ho mor merket fort at gjett om de har vokst over vinteren. Sko og klær som satt som ett skudd da sommeren takket for seg i fjor, er plutselig litt trange og ukomfortable.

Nå er ganga full av klær som skal sorteres. Noe skal pakkes ned til neste vinter, annet gis bort og litt kasseres. Lettere klær og sko er på vei fram etter en tid borte, hva passer og hva er for smått? Det er stadige utskiftninger og en del nyanskaffelser må til i vår igjen. Det skjer så gradvis og rolig ute det helt store styr, helt naturlig vokser barna og litt etter litt blir de større. Noe vokser de ut av og noe vokser de inn i, og inni mellom er det litt sånn midt i mellom og akkurat passe.

Og slik burde det være med vårt indre menneske også. Enda viktigere enn at de klærne vi putter utpå kroppen passer, er det at vårt indre menneske også er riktig antrukket. Er vi ikledd barmhjertighet og omsorg, har vi nåde og tilgivelse, har vi tro og tillit, har vi kjærlighet og frihet, blir vi mindre selvopptatte og egoistiske? Og hva jeg har tenkt litt over den siste tiden er: Hvor er jeg i forhold til i fjor? Har jeg vokst meg sterkere, er jeg blitt svakere eller kanskje er alt med det samme? Gud, må ditt lys skinne på meg og må du vise meg hvordan det egentlig står til med meg. For jeg ønsker å vokse ut av ”det gamle” og å virkelig trenge noe nytt fra himmelen. Jeg vil videre Gud, jeg vil gå dypere Gud.

Vi trives godt i de ”gamle skoene” fordi de er behagelige. Vi har den samme vennekretsen, gjør de samme aktivitetene, har de samme oppgavene, de samme holdningene, tankene og meningene som vi lenge har hatt. Men det er tider det er nødvendig å legge av seg det gamle og gå videre inn i noe nytt. Det kan være hjerte og sinn som trenger en overhaling og fornying, eller det kan være på tide å avslutte enkelte aktiviteter og oppgaver og muligens er det på tide å gå inn i noe nytt og kanskje større?

Vi skal leve i en konstant utvikling hvor vi likedannes Jesus mer og mer. Vi skal oppleve at vi forvandles fra innsiden og ut og at vi ikke er den samme i dag som i fjor. Det skal være en utvikling der Gud får vokse og jeg avtar. Etter som vi grunnfestes i troen vokser vi i modenhet og styrke. Min ferd forvandles, mine tanker og holdninger blir mer lik Gud sine og mitt hjerte gripes av stadig dypere omsorg og kjærlighet for de rundt meg. Gjennom å ta til oss åndelig føde, bruke tid med Gud og vandre i lydighet, vil vi oppleve at vårt indre menneske vokser like naturlig og rolig som barnas kropp gjør. Og tro meg, du vil ikke kunne peke på de store forskjellene fra forrige uke til nå, men du bør merke forskjell fra i fjor. Som guttenes klær og sko ikke helt passer dem lenger, vil du en dag oppdage at de tanker og holdninger, aktiviteter og oppgaver du har, ikke helt passer deg heller lenger, du har vokst og blitt større.

Hvordan er det med deg, passer du fortsatt ”skoene” fra i fjor eller har du vokst ut av dem?