Den ene kvelden kikker den ene guttungen meg inn i øynene og sier alvorlig: Jeg skulle ønske jeg hadde ME (så blir det stille noen sekunder) så kunne jeg forstå hvordan du har det. Slike ord rører dypt nedi mammahjertet og de gjør godt. Jeg svarer med at det er en veldig fin tanke, fordi... Fortsett lesing →
Hvordan har DU det?
En av de tingene som frustrerer meg mest er når det kommer perioder der jeg ikke klarer å ha kontakt med andre slik jeg ønsker. Vel, det er vel egentlig et konstant sår i meg, men det er tider der det blir verre. Jo dårligere jeg er, jo mer krever hverdagen og jo mindre er... Fortsett lesing →
Du er ikke feil
Det er alt for mange blant oss, og av oss, som får høre at det er noe feil med oss. Andre prøver å legge skylda for ting som ikke fungerer over på oss ved å si det, eller de prøver å skjule egne skavanker gjennom å legge skyld og mindreverdighetsfølelse over på andre. Så har... Fortsett lesing →
De kan ikke reparere meg
Jeg er et av de håpløse tilfellene som stat og samfunn ikke kan gjøre så mye med, en av dem som ikke kan repareres slik at man blir nyttig igjen. Jo da, det er noen der ute som jobber hardt og iherdig for å finne svar på hvorfor jeg fungerer som jeg gjør og ikke... Fortsett lesing →
Gi ditt beste
For mange år siden var guttene og handlet med mormor, anledningen var å kjøpe bursdagsgave til meg. Den gang var de vel 3 og 5 år, så da de skulle finne noe fint til mamma, så gikk de selvsagt etter hva de syntes var fint og gøy. Da bursdagen min kom så fikk jeg en... Fortsett lesing →
med Gud i hverdagen 