Gi ditt beste

For mange år siden var guttene og handlet med mormor, anledningen var å kjøpe bursdagsgave til meg. Den gang var de vel 3 og 5 år, så da de skulle finne noe fint til mamma, så gikk de selvsagt etter hva de syntes var fint og gøy. Da bursdagen min kom så fikk jeg en kul motorsykkel og en stilig bil, og enda bedre: 2 par strålende øyne som lurte på om mamma likte gavene.

Jeg husker fortsatt at mormor fortalte med smil hvordan det hadde vært å handle med dem. Hun hadde lurt på om hun skulle få dem til å kjøpe noe annet, men lot dem til slutt velge selv, noe jeg er glad for.

Guttene mine var ikke modne nok til å tenke hva jeg ville like, men de visste hva de ville like å få, og det ville de gjerne dele med mammaen sin.

Det å så lett å smile over dette og ta det som barn er barn, men vet du hva? Det er noe fantastisk stort i det hele som vi lett glemmer. Guttene mine var ikke selvsentrerte og tenkte på seg selv først, de ville derimot gi mammaen sin det beste de visste. De gav meg ikke disse tingene fordi de ville ha det selv, de gav dem fordi det var det beste de hadde og visste.

Ofte kan vi tenke på hva vi skal gi til andre, og det beste svaret er at vi gir vårt beste. Vårt beste av innsats og tid, vårt beste av gaver og tjenester, vårt beste av omsorg og oppmuntring. Hvis vi alle gav vårt beste videre til andre mennesker, ville det ikke da vært en litt bedre verden…

Vi lekte mye med den motorsykkelen og bilen i månedene og årene som fulgte og en ting de alltid husket å si var: De er dine, de fikk du til bursdagen. Det var aldri diskusjon om hvem sine de var eller hvem som skulle leke med dem, for de var mamma sine- gitt meg av dem.