Den siste uka er det kommet positive nyheter på ME-fronten. Våre helter i Bergen, Fluge og Mella, har offentliggjort resultater fra sin forskning som tar oss litt nærmere en løsning på ME-gåten. Hva jeg fant interessant var det de har oppdaget om at kroppen til ME-pasienter ikke kan lage energi på en vanlig måte og at det også er minimal/liten belastning som skal til for at melkesyre produseres. Jeg skal ærlig innrømme at jeg kjenner meg igjen i endel av hva de beskriver, som de gangene armene er så tunge at jeg må ha tre pauser bare for å skylle shampoen ut av håret eller når beina ikke vil være med utforbi huset fordi jeg dagen før var avgårde med en av guttene.
Det som kom frem har også gjort at jeg har tenkt litt ekstra på hva jeg har sagt til endel de siste årene: At selv om et mennesket har samme diagnose som meg, så tror jeg ikke vi nødvendigvis har det samme. Utsagnet har jeg som oftest gitt til de som har fortalt at de eller noen de kjenner er blitt friske etter å ha lagt om kosten eller tankemønsteret og det har som oftest ikke falt i god jord at jeg har sagt dette, men jeg har ment det.
Akkurat som at en smilende fasade kan skjule tusener av ulike skjebner,
kan en diagnose skjule mange forskjellige plager, tilstander og aspekter.
Det kan se likt ut fra utsiden, men hva som er bak fasaden eller diagnosen trenger ikke være likt. Oftere enn vi tenker og tror så er vi ganske så ulike på innsiden.
For meg ble hva som kom frem en liten bekreftelse på at hva jeg har sagt er riktig, vi «feiler» nødvendigvis ikke det samme selv om legestanden sier vi gjør. Og dette igjen har minnet meg om noe enda viktigere, at vi skal ikke være for snare til å bedømme og dømme andre mennesker utfra hva vi i forbifarta ser.
Når vi ser et menneske så bedømmer vi ofte utfra det ytre, men hva vet vi egentlig om hva som skjuler seg og skjer inni det mennesket? De kan se smilende og glade ut, men inni seg kan det være en hard kamp for å overleve.
Jeg er glad og takknemlig for at det finnes ildsjeler som kjemper for de av oss som mange ser ned på, ikke vil tro på og mistenkeliggjør- og mitt håp og ønske er at jeg skal være en slik ildsjel i forhold til de mennesker jeg møter. At jeg ikke bare vurderer og bedømmer etter det ytre, men at jeg ser hva som skjuler seg bak fasaden og at jeg gjør noe for å hjelpe og bedre situasjonen til andre mennesker.
med Gud i hverdagen 
«Inni er vi ikke like» – det var godt sagt! Vi er forskjellig både inni og utenpå….Det er nok mye vi kan kjenne oss igjen i, men også så mye man kan kjenne seg alene i. Vi tenker forskjellig, takler ting forskjellig, opplever ting forskjellig og har det … forskjellig 🙂 Godt å høre at forskningen gir resultater!
Og noe helt annet; Så flott bilde av deg og gutta dine. De er jammen ikke små lenger nei 😀 Det er forresten ikke mine heller… den eldste er til og med pappa til to 😀 GODT NYTT ÅR Cecilie!
For noen er utmattetheten værst, for andre smertene, andre igjen har hjertesymptomer. Det er en veldig kompleks sykdom. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, også i det om mangelen på respekt og det å bli sett ned på. Håper jeg gjennom sykdommen har lært å bli mindre fordømmende overfor andre, for vi vet virkelig ikke hva som er bak fasaden, uansett diagnose. Ønsker deg alt godt, Pam
Så bra at forskningen har kommet framover. Håper de finner medisin som kan hjelpe. Jeg sliter selv med ME symptomer. Men som du sier så er vi forskjellige for det. Hadde vært deilig å kunne tatt en tablett og fått mye energi. 🙂
Veldig bra innlegg, Cecilie 🙂 klem fra Eli