Selv om jeg ikke ser

Den lille profeten Habakkuk er ikke akkurat lystig lesning, men det er lyspunkter mellom alt det mindre gode som står om mennesker som utnytter andre, blir brukt til å straffe ulydighet og frafall og kommende krig. Lyspunktene er alltid festet til Guds barmhjertighet, nåde og kjærlighet. I tillegg løftes Guds storhet, hellighet og herlighet som løftes frem som årsaken til at det finnes både straff og gjenopprettelse. Profetboken slutter med tre vers som minnet meg på noe jeg lenge har tenkt å skrive. Selv om det ikke blir helt fullført nå, så kommer noe av det. Først, de tre versene fra Hab. 3. 17-19.

For fikentreet blomstrer ikke, vinstokken bærer ikke frukt, olivenhøsten slår feil,
åkeren gir ikke mat, sauene er borte fra kveen, fjøset er tomt for fe.

Men jeg vil fryde meg i Herren, juble i Gud, min frelser.

Gud Herren er min styrke. Han gir meg føtter som en hind og lar meg ferdes på høydene.

Jeg har mange ganger blitt sittende og se på de versene og tenke over dem, vært takknemlig for dem. De forteller om en tid der lite godt skjer og det er mangel og trengsel på mange kanter. Og det er noe jeg ofte har kjent meg igjen i. Det skjer mye rundt meg og i mitt liv som gjør at jeg føler meg maktesløs, det er så mange ting jeg ikke kan fikse opp i ved egen kløkt og styrke. Men en ting har jeg, selv om verden rundt meg er ustabil og skiftende, er Gud den samme, like god, like trofast, like barmhjertig og like tilstede som alltid. Jeg merker det ikke alltid, men jeg vet at Gud er den han sier han er, og når han lover å ikke svikte eller forlate oss, så er det slik. Om hva jeg menneskelig sett har tilgjengelig av ressurser ikke strekker til, så er Gud fortsatt Gud og verdig all lov og pris. Han er fortsatt min frelser og frelsesverket er fortsatt like fantastisk og ubeskrivelig stort og overveldende. Jeg vet at Gud vil gi styrke for den enkelte dag, og skulle morgendagen kreve mer enn denne dagen, så vil Guds forsørgelse være større når den dag kommer. Gud er den som er min styrke, selv når jeg ikke ser eller forstår. I Herren er en fast klippe og et vern som ikke kan finnes verken hos mennesker eller i ting.

Dagene fylles med smerte
og tankene trykker ned.
Det virker som himmel og jord
ingen kontakt med hverandre har

Selv om jeg ikke ser
din hånd virke i mitt liv,
så vil jeg av hele hjertet gi
min pris og takk til deg.

Nettene lange er
og vinteren holder seg fast.
Tårene væter min seng
og helbredelse uteblir.

Selv om jeg ikke ser
din hånd virke i mitt liv,
så er du evig Gud
hellig og verd all pris

Selv om jeg ikke ser
og det virker som ingenting skjer
for alltid og evig du er
god, barmhjertig og nær

Selv når jeg ikke ser,
all ære og makt den er din.
Selv når jeg ikke ser,
all pris og lov er din.

Selv når jeg ikke ser,
så vet jeg du bærer meg.
Gud, må du min styrke være
min klippe du alltid er.