Det er et minne som fortsatt er ganske sterkt for meg og det er da min mormor på noen og 80 år trøstet sønnen på rundt 60. Familien/slekta vår hadde opplevd en tragedie ramme og det førte til sorg og fortvilelse. I denne settingen ble det vi sier så tydelig for meg: Du vil alltid... Fortsett lesing →
Forunderlige, gode Gud
Bloggpause for meg er at jeg ikke må skrive og at jeg ikke må svare innen rimelig tid. Det er frihet til å skrive som ordene former seg og å ikke korrekturlese, det er frihet til å være her når jeg føler for å skrive noe. Så der er min forklaring på at det nå... Fortsett lesing →
Flattråkket, men oppreist
Før selve innlegget starter bare en liten avklaring, det er fortsatt pause-modus for min del. Kjente bare for å sortere ut litt av hva som svever rundt av tanker i toppen. Siden jeg "tenker best med fingrene" (skrive-tenker kan det kanskje også kalles?) passet det seg å prøve å formulere tankene slik at det passet... Fortsett lesing →
en liten pause
Jeg har tenkt på det noen dager i det siste og i kveld kom det sterkt tilbake. Det er tid for å ta en liten pause fra denne bloggen. Jeg vet ikke hvor lenge, men jeg ser at det er to gutter som for tiden trenger mamma mest mulig tilstede. Hva det er som rører... Fortsett lesing →
Ord påvirker oss
Åhhrr... jeg gir opp! plumper ut av meg før jeg i neste vending sier "jeg gjør jo ikke det". Det er en dag der hodet absolutt ikke fungerer til mye mer enn å sitte på toppen av kroppen. Jeg gjør noe noen få minutter og tar pause, men hva jeg gjør fungerer ikke alltid som... Fortsett lesing →
med Gud i hverdagen 