Guttungen holder tunga rett i munnen og hendene godt knyttet rundt styret på sykkelen. Dette er ikke en vanlig tur, dette er tredje forsøk uten støttehjul. Konsentrasjonen er på topp og han er så fokusert at det er ikke mye vits i å prøve å si noe til ham. Han trår til og etter to... Fortsett lesing →
Håp i nederlagets øyeblikk
Hadde jeg ikke bare gjort det.... tankene svirrer og hodet er fullt av bebreidelser og fordømmelse. Hjertet er tungt og nedtrykt, hvordan kunne jeg? Jeg som skulle være sterk og tåle en liten storm? Jeg som skulle være god og ikke falle for syndens lokkende stemme? Hvordan kunne jeg tro at det bare berørte meg?... Fortsett lesing →
Kan man dø av ME?
Jeg sitter godt plassert på benken og følger med på størsten sin fotball-trening. Det er en av de dagene der jeg har mer enn nok med å bare få oss på trening, og det liker ikke minsten. Han er på meg om at vi skal sparke og at jeg kan jo bare stå. Stå? Det... Fortsett lesing →
Joggesko fra i fjor
En dag i mars var det plutselig sommer. Joggesko og shorts fra i fjor ble plukket ut av skaper og bod. Det var deilig å igjen kunne springe i lette sko og med mindre klær, man føler seg litt friere liksom. Guttene tenkte ikke så mye over det, men ho mor merket fort at gjett... Fortsett lesing →
Du er fantastisk!
- Hvem har fortalt deg at du er så spesiell? spør hun spydig og kikker på ham. - Hvem har fortalt deg at du ikke er? svarer han stille tilbake. Har du opplevd mennesker som har en slik trygghet om hvem de er at ingenting ser ut til å rokke ved dem? De kan nesten... Fortsett lesing →
med Gud i hverdagen 