Jeg har gått og tenkt litt på all støtte og hjelp jeg og mange andre ikke har fått. Ikke fordi jeg er bitter eller sur, men fordi jeg synes det skal ikke være slik. Når mennesker opplever tunge ting bør vi trå til og være der sammen med dem, gå veien gjennom og ut av... Fortsett lesing →
Om rett fokus
Guttungen holder tunga rett i munnen og hendene godt knyttet rundt styret på sykkelen. Dette er ikke en vanlig tur, dette er tredje forsøk uten støttehjul. Konsentrasjonen er på topp og han er så fokusert at det er ikke mye vits i å prøve å si noe til ham. Han trår til og etter to... Fortsett lesing →
Håp i nederlagets øyeblikk
Hadde jeg ikke bare gjort det.... tankene svirrer og hodet er fullt av bebreidelser og fordømmelse. Hjertet er tungt og nedtrykt, hvordan kunne jeg? Jeg som skulle være sterk og tåle en liten storm? Jeg som skulle være god og ikke falle for syndens lokkende stemme? Hvordan kunne jeg tro at det bare berørte meg?... Fortsett lesing →
Kan man dø av ME?
Jeg sitter godt plassert på benken og følger med på størsten sin fotball-trening. Det er en av de dagene der jeg har mer enn nok med å bare få oss på trening, og det liker ikke minsten. Han er på meg om at vi skal sparke og at jeg kan jo bare stå. Stå? Det... Fortsett lesing →
Joggesko fra i fjor
En dag i mars var det plutselig sommer. Joggesko og shorts fra i fjor ble plukket ut av skaper og bod. Det var deilig å igjen kunne springe i lette sko og med mindre klær, man føler seg litt friere liksom. Guttene tenkte ikke så mye over det, men ho mor merket fort at gjett... Fortsett lesing →
med Gud i hverdagen 