Endel tar det som en selvfølge at jeg har barn som er aktive i tro og menighet- for jeg er jo så tydelig på egen tro- men dette er ikke tilfelle. Det er rundt tre år siden den gutten som sliter kom til at han trodde ikke på Gud lenger, og jeg synes egentlig det... Fortsett lesing →

Jeg avsluttet forrige gang med at jeg ville gå litt inn på enkelte holdninger om sykdom i kristne miljøer som ikke er bra. Hvordan det er i den menighetssammenhengen du tilhører vet jeg ikke, men det er enkelte grupperinger som oftere har negative og fordømmende holdninger enn andre, og disse har ofte en teologi som... Fortsett lesing →

Uti mai kom en endring i hvordan alt var. Plutselig var gutten hos meg nesten hele tiden og hos far bare noen dager inni mellom. Jeg hadde to-tre ganger det siste året sagt til ham at det er vanskelig å gi han hjelp når han spør, for på en måte så kjenner jeg han ikke... Fortsett lesing →

Å være pårørende kan være en tung oppgave. Mine barn er vokst opp med å være det siden jeg har vært syk hele deres liv, men selv om de har måtte lære at det gir begrensninger og at enkelte hensyn må tas, så har jeg ikke inntrykk av at de har kjent på det som... Fortsett lesing →

I dag begynte jeg å skrive på endel innlegg som jeg har tenkt på i noen uker, og da jeg skrev så husket jeg ikke at i morgen er det verdensdagen for psykisk helse, det fant jeg ut etter de to første var ferdig og jeg klikket fort inn på VGTV for å se dagens... Fortsett lesing →