Jeg avsluttet forrige gang med at jeg ville gå litt inn på enkelte holdninger om sykdom i kristne miljøer som ikke er bra. Hvordan det er i den menighetssammenhengen du tilhører vet jeg ikke, men det er enkelte grupperinger som oftere har negative og fordømmende holdninger enn andre, og disse har ofte en teologi som heller mot karismatisk-, apostolisk-, tros- og velstandsforkynnelse. Jeg har over årene vært borti titalls mennesker fra disse miljøene som har opplevd å bli sett ned på fordi de er syke, både fysisk og psykisk sykdom, og det er mange nedsettende og ødeleggende kommentarer som er blitt gitt. Jeg har også selv fått maaange kommentarer som er i denne duren og som ikke har vært verken hjelpsomme, trosstyrkende eller oppmuntrende. Og med det sagt, jeg velger bevisst å si de som har teologi som er innen de overnevnte gruppene fordi dette gjelder ikke bare i denne type menigheter. Den type teologi og forkynnelse har spredt seg også til miljøer som i utgangspunktet ikke har tilhørighet innen disse gruppene.
Om det å være fysisk syk blir sett ned på i flere miljøer, så er det ekstra ille for de som sliter psykisk. Jeg har, for kortere eller lengre perioder, fått være medvandrer for mennesker som sliter psykisk. Hva enkelte har fortalt finner jeg ikke bare kunnskapsløst, men svært urovekkende. Psykiske problemer er blitt så sett ned på at det til og med sies at man skal ikke ta medisiner eller søke hjelp, det er bare å ta seg sammen og slutte å være lat. Beklager, men dette er ikke en holdning som vi finner grunnlag for verken medisinsk eller bibelsk. Vi har alle en psykisk helse, og slik det er med fysiske helse er det også med den psykiske, noen har lite problemer, andre har mer. Det er en tendens i mange miljøer til å ha litt mer aksept for at mennesker lider fysisk enn at de lider psykisk, men begge deler ses ned på av mange. Det er ødeleggende for de som lider/sliter å oppleve slike holdninger, og om det er slik for oss med fysiske sykdommer og lidelser, så blir det sannelig ikke enklere for dem med psykiske sykdommer og lidelser som får enda mer kritikk og nedsettende holdninger og kommentarer…
Og du, hvis du ikke har så store utfordringer i forhold til egen helse, være seg fysisk eller psykisk, så ikke vær for rask til å vurder hvordan dette utarter seg og oppleves i ditt miljø. Jeg tror mange ville blitt sjokkert over hvordan de som lider kan oppleve et miljø som belastende, mens de som er forholdsvis friske opplever det godt. Jeg har flere ganger hørt friske si at slike holdninger er ikke hos oss, men når jeg er blitt kjent med mennesker hos dem, så er det nettopp slike ting som trekkes fram…
Gud forholder seg til hele mennesket og han sier ikke at en del er viktigere enn en annen. Vi glemmer at det fokus som finnes i Guds Ord er på både det indre og det ytre, og balansen mellom disse. La oss bruke troen som eksempel (litt rart, jeg vet), hvis ikke den tro man har leves ut, så er det ikke bibelsk tro. Ergo, det indre må vises i det ytre, begge deler er viktig. Når det gjelder å ta vare på oss selv, så gjelder dette både vårt indre (sinnet) og vårt ytre (kroppen). Begge deler trenger sunnhet og styrke, begge deler må pleies og brukes med omhu og begge deler kan enten være friske eller oppleve sykdom og plager. Vi er både kropp og sjel og begge deler er viktige. Det finnes flere retninger av vranglære som setter fokus kun på det åndelige og at dette er det eneste viktige, men dette er som nevnt, vranglære.
All sykdom skyldes synd, men ikke alltid personlig synd. Det er ikke slik at man blir syk fordi man har gjort noe galt, ikke tror nok eller ikke har vært lydig nok. Jeg sier at all sykdom skyldes synd fordi sykdom kom inn i verden med syndefallet, men Jesus tar et oppgjør med at det er kun personlig synd som er skyld for tragedier når han sier at ingen av de som døde da tårnet raste var mer syndig enn andre (Luk. 13,1-5). Det er ikke slik at vi som er syke nødvendigvis er skyld i det selv, eller fortsetter å være syke fordi vi ønsker det, slik flere påstår. Det er heller ikke slik at det må være store uoppgjorte synder i våre liv eller at vi mangler tro og viljen til å proklamere oss friske i Jesu Navn til vi er blå i ansiktet og har mistet stemmen. Vi er del av en fallen verden og den er preget av sykdommer og lidelser på alle plan.
Det er mange som mener at en del av frelsesverket er full helse nå, der er jeg ikke enig. Jeg tro på en Gud som kan helbrede og som helbreder mennesker, men jeg tror ikke at det er slik at alle som blir frelst kan regne med å bli friske mens de lever på jord. Jeg kommer om litt, hvis Herren vil, til å starte en serie som går dypere inn på dette, for nå vil jeg kort si at jeg tro at Gud helbreder, men han helbreder ikke etter vårt ønske og etter våre krav, han velger selv hvem han utøser denne nåde og kraft på. Jeg anbefaler teksten i Lukas 4,14-30 i denne sammenheng (noe jeg vil gå nærmere inn på i den serien jeg tenker starte). Og veldig fort om et av de mest «misbrukte»/mistolkede (i min oppfatning) vers; ved hans sår ble vi helbredet, jeg anbefaler kort og godt å lese hele verset i Jes 53,5 og stille deg selv spørsmålet: -er det snakk om sjel eller kropp? for hver linje.
(et lite hint: Logisk resonnement tilsier at hvis de to første er sjel, så er plutselig ikke den siste kropp)
Jeg velger å avslutte pga lengde, men kommer som nevnt innom dette igjen i en senere serie. Neste gang går vi tilbake til nåværende situasjon og hvordan jeg tenker at Gud er tilstede og virker, selv om gutten sier han ikke tror på Gud.
med Gud i hverdagen 
Din tur til å dele :)