Det er mennesker som lever i en hverdag der de ikke ser at hvem de er og hva de gjør har den helt store betydning. De lever trofast i det kall de er satt og dag etter dag er de trofaste i sin jobb, i sitt hjem og i å rekke ut en hånd til... Fortsett lesing →
Håp i nederlagets øyeblikk
Hadde jeg ikke bare gjort det.... tankene svirrer og hodet er fullt av bebreidelser og fordømmelse. Hjertet er tungt og nedtrykt, hvordan kunne jeg? Jeg som skulle være sterk og tåle en liten storm? Jeg som skulle være god og ikke falle for syndens lokkende stemme? Hvordan kunne jeg tro at det bare berørte meg?... Fortsett lesing →
Trøst mitt folk
Jeg sitter her og lurer på vitsen (=meningen) med å fortsette å blogge. Jada,en av de dagene igjen. Jeg skjønner ikke hvorfor det kommer over meg så ofte, for jeg vet at jeg ikke kommer til å nå all verdens mange, men Gud vil lede de som trenger det hit. Jeg vet at jeg kommer... Fortsett lesing →
Joggesko fra i fjor
En dag i mars var det plutselig sommer. Joggesko og shorts fra i fjor ble plukket ut av skaper og bod. Det var deilig å igjen kunne springe i lette sko og med mindre klær, man føler seg litt friere liksom. Guttene tenkte ikke så mye over det, men ho mor merket fort at gjett... Fortsett lesing →
I den fjerde nattevakt kom han til dem
Kjell satt og kikket ut av vinduet uten å egentlig se. Tankene var hoppende og usammenhengende, han fant ikke noen rød tråd i alt som skjedde og det frustrerte ham. Hva er det egentlig som foregår? Hvorfor er alt så tungt og vanskelig? Han følte seg nedtrykt og deprimert, men samtidig så var han ikke... Fortsett lesing →