Jeg sitter her og lurer på vitsen (=meningen) med å fortsette å blogge. Jada,en av de dagene igjen. Jeg skjønner ikke hvorfor det kommer over meg så ofte, for jeg vet at jeg ikke kommer til å nå all verdens mange, men Gud vil lede de som trenger det hit. Jeg vet at jeg kommer aldri til å ha skarer av faste lesere, men heller at mennesker nå og da kommer innom. Jeg vet det fordi Gud har sagt det, og jeg vet at siden jeg gjør null for å gjøre bloggene mine kjent, er det jo ikke meg det henger på. Og jeg vil ikke det skal avhenge av meg, men jeg vil at ærligheten og sannheten jeg deler skal røre ved menneskers hjerter og gi en åpning til både ettertanke og at Gud kan få virke.
Jeg vet at en av de viktigste tingene Gud har satt meg til er å trøste hans folk.
Å si til dem som er motløse og tomme for krefter, at Gud er der. Gi ikke opp, fortsett i tro og tillit, Gud er trofast og mektig til å bære deg igjennom dette.
Jeg skal si til dem som sitter i mørket at Herren er ditt lys, mennesker kan svikte, bedra og forlate, men Gud er for alltid trofast og vil alltid være ved din side. Han vil vise deg skatter skjult i mørket og han vil i det vonde og vanskelige, forme en gudfryktig karakter i ditt indre og han vil slipe og forme noe som er dyrebart i hans øyne.
Jeg vet at jeg skal si til den sårede og sønderbrutte at Gud er din hjelper, han vil lege og gjenopprette ditt hjerte og selv om sorg og tårer fyller dager og hjerte nå, vil du igjen oppleve gledeog latter. Hold ut, klyng deg til Gud, han er den hjelpeløse og fattiges hjelper ogforsvarer.
Jeg skal si til den som falt at Gud er nådefull og alltid rede til å tilgi. Gud ser på deg med velvilje og du vil aldri kunne gjøre noe utilgivelig så lenge ditt hjerte ønsker Herren. Vis fra deg fordømmelsen, for Gud ser på deg med nåde, velvilje og kjærlighet.
Jeg skal si til den som er i stormfullt farvann at Jesus er den som stiller hjertet midt i stormen, han er din fred og han er der med deg. Frykt ikke. Gud er ikke overrasket over hva du opplever, han er ikke handlingslammet og satt ute av spill. Han har fortsatt kontrollen, han er fortsatt mektigere enn dine stormer. Gud vil stille ditt hjerte i stormen.
Jeg vet at jeg skal trøste Herrens folk som opplever harde tider, oppmuntre dem til å stole på Herren, minne dem om Guds trofasther, og si: Gud er der og han er ditt sterke vern. Du er trygg i hans armer, han vil helbrede og gjenopprette, han er din Gud, din frelser, din fred, din styrke, ditt vern, din kraft, din forløser, din helliggjører, din venn, din far. Gud vil være ditt alt i alle ting.
Jo, der er virkelig en viktig mening med bloggingen, for vi trenger å hjelpe hverandre videre.
Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
Tal til Jerusalems hjerte og rop til henne at hennes strid er fullført, at hennes skyld er betalt, at hun har fått dobbelt fra Herrens hånd for alle sine synder.
En røst roper: Rydd Herrens vei i ørkenen, jevn ut en vei i ødemarken for vår Gud!
Hver dal skal heves, hvert fjell og hver haug skal senkes. Bakket land skal bli til slette og kollene til flat mark.
Herrens herlighet skal åpenbare seg, alle mennesker skal sammen se det. For Herrens munn har talt.
En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken.
Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress.
Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.»
Gå opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft din røst, vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, deres Gud!»
Se, Herren Gud kommer med styrke, han hersker med sin arm. Se, hans lønn er med ham, de han vant, er foran ham.
Han gjeter sin flokk som en gjeter. Han samler lammene med armen, løfter dem opp i fanget, leder søyene.(Jes.40:1-11)Herren Guds ånd er over meg, for Herren har salvet meg. Han har sendt meg for å forkynne et godt budskap for hjelpeløse, for å forbinde dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for dem som er i fangenskap, og frigjøring for dem som er bundet,
for å rope ut et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, for å trøste alle som sørger,
og gi de sørgende i Sion turban i stedet for aske, gledens olje i stedet for sorg, lovsangs drakt i stedet for motløs ånd. De skal kalles Rettferds eiketrær som Herren har plantet for å vise sin herlighet.
(Jes.61:1-3)
med Gud i hverdagen 
«Å si til dem som er motløse og tomme for krefter, at Gud er der. Gi ikke opp, fortsett i tro og tillit, Gud er trofast og mektig til å bære deg igjennom dette.»
Takk for påminnelsen.
Marieklem
En påminnelse jeg også trenger i disse dager!
Når det freser på alle kanter er det lett å glemme de små øyeblikkene der man bare kobler ut alt og fokuserer på Gud og hans løfter, om jeg tar dagene i tro til at Gud alltid vil gi meg hva jeg trenger for den enkelte dag (og det inkluderer ekstraordinær styrke i disse dager grunnet mye uventet som skjer), så er de små stundene med sukk, takk og bønn livsnerven som ikke må forsømmes. Så takk til deg også for påminnelse 🙂 og klem tilbake!
Gode tankar din veg.
Dette er storhet Cecilie. Ditt lille hjerte, og en stor Far. Far vill velsigne det lille du gir Ham, og det vill være med å bære frukt. Det som du ser som lite, ser Far som stort. Han vill tørke bort dine tårer, lege din smerte, for det er din arvedel. Ikke bare de du ønsker alt godt til, men også til deg selv og til dine. Du har tegnet ett sant bilde av Far som en barmhjertig Gud, Hans ubegripelige store nåde, Hans store Miskunn og kjærlighet, derfor vill du også få evige venner. For hver ng du har puttet i andres folks hjerter, ofte uten å fått så mye som en plask tilbake, vill du høste fult ut i det evige. Du skal aldri være ensom, aldri forlatt, alltid glad og alltid fornøyd. For Herren vill stride for deg og med deg, Som ett tre vill troen din vokse, og du vill også innta dens gode frukter nå i denne tidsalder, som i den evige. Vær velsignet!
Et ord som har vært mye i tankene de siste to dagene er at Gud vil heller ha lydighet enn offer. Det er slik at Gud verdsetter lydigheten vår enormt høyt, eller trofasthet som jeg skrev om for litt siden. Den målestokk Gud bruker er utenfor vår fatteevne, og den vekst han kan gi er forvi vår forestillingsevne, det er bare å tenke på 5 brød og 2 fisker gitt av en helt og rent hjerte. Gud kan skape ut av intet og kan gi overflod av et frø.
Takk for gode ord og oppmuntring! Vi må gripe fatt i løftene og holde dem høyt mens vi vandrer videre gjennom livet med blikket festet på Jesus, troens opphavsmann og fullender.
Må du og dine ha gode dager og stunder, må friheten blomstre enda mer og må styrke og omsorg få komme til i rikt mål. Guds fred og velsignelse over dere alle!
Lydighet, ja. Men når jeg leste dette, så fikk jeg en dose av Guds kjærlighet over meg. Det var en skatt som ingen skal få ta fra meg. Når jeg da elsker, skal jeg også lyde på en god riktig måte. Ikke av tvang og makt, men av ett villig hjerte.
Gud velsigne deg og dine!
Det er alltid kjærligheten som skal drive oss:)
Vi elsker fordi han elsket oss først!
Men lydigheten fra et overgitt hjerte og liv vil gi frukter som overgår vår fatteevne (som dette innlegget tydelig er blitt et eksempel på!)
Takknemlig for at Gud brukte ordene til å velsigne deg,
Gud er bare så fantastisk god og han overrumpler meg til stadig med hva han bruker og når han bruker det.
Takk for et flott innlegg om trøst i tøffe tider! Jeg trengte dette i kveld, så det var nok Gud som ledet meg hit til din blogg! Jeg har en sønn som ble skadet på snowboard i Sveits og har fått ettervirkninger etter hjernerystelse, slik som konsentrasjonsvansker, søvnprøblemer, dobbeltsyn, hodepine. Han klarer for tiden ikke skolen, og føler seg misslykket og er veldig deppa. Dette går sterkt inn på meg, og hadde det ikke vært for min tro på Jesus og at han ser oss og er der og trøstre oss så vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag. Jeg er sikker på at han har kontrollen selv om det ikke alltid ser slik ut. Det har nok du opplevd også høres det ut som. Har tenkt på historien om jesus i båten når det ble storm, han lå og sov og det så ikke ut som han brydde seg, men han var med i båten! Og han er med i vår båt og, din og min! Og han griper inn og stiller stormen til slutt tror jeg! Gud velsigne deg for det du deler!! Wenche
Kjære Wenche,
takk Gud for at du kunne finne litt trøst i ordene, livet er mange ganger vanskelig. Forstår godt at du har en tøff og vond tid når du må se din kjære sønn slite slik, og forstår han har det vondt også. Det er ikke lett verken å forholde seg til de fysiske utfordringene han sliter med (har de jeg også pga ME’n) og det å merke at man ikke klarer hva man før kunne er vondt. Skal holde dere i bønn framover, både at gutten din må bli helt god igjen og at dere må finne trøst, styrke og hjelp til å stå i denne tid.
Det er så godt at vi har en Gud som er helt nær oss i de vonde tidene. Det kan føles ut som han er langt borte mange ganger, men uansett hva vi føler, han er nær og hjelper oss igjennom. Han er med i båten og i rette tid vil han roe stormen!
Ønsker deg og dine kjære en god dag og en fredfull førjulstid, må himmelens Herre la sitt lys skinne sterkt i deres hjerter og må hans herlighet fylle liv og hjem og sette alt i rett stand.
Klem fra Cecilie
Tusen takk. Det er absolutt viktig at du blogger. Tårene triller her…tusen takk for at du gir håp i vanskelige situasjoner….
Ikk forakt et du gir til oss lesere.
klem
Takk skal du ha!
Kom på ett par vers i slutten av 1.Tess da jeg skulle skrive en velsignelse over deg, så da deler jeg de to versene i stede for. Fra 1.Tess.5:23-24
«Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer. Trofast er han som kaller dere til dette. Han skal også fullføre det.»
Guds fred og velsignelse over deg og alle du holder kjær!
Klem fra Cecilie 🙂
Du er til trøst og oppmuntring. Og det er balsam og lese dine tekster, ditt hjerte og dine lengsler. Men Herren gjør også ting i ditt liv, og når det ser verst ut, kan det da tenkes at det er like før Herren pusher deg inn i «løfteslandet». Jeg ser snarlige bønnesvar kommer til deg, og du må ta dem imot, i tro. Og ting vill forandre rettning, og Herren vill fylle deg med jubel og forundring. Den som trøster andre, skal selv bli trøstet.
Det er vanskelig for oss å se fullheten av det Gud gjør, men alle som vil kalles Hans barn, vill slipes og renses gjennom smerte og lidelse, for å kunne dyktiggjøres for evigheten. Mens det pågår, så er det aldri morsomt. Og selv om mange lidelser ikke er fra Herren, så kan også Gud bruke negative ting for å fremme sin vilje. Selv ondskapen er under Hans kontroll.
Har nå vært i syden med mine 2 små barn og kjære kone. Og jeg har lest mye i Hebrerbrevet 11 om tro og ikke minst Hebrerbrevet 12 om å ikke gi opp ettersom vi har så mange vittner (tenk, det finnes mennesker i evigheten som har smakt mer smerte enn oss, men nå heier de på oss…) og ikke minst Herrens tukt. Og ved Herrens tukt så tenker jeg også på Johannes 15, hvor Herren beskjærer oss, noe som kan gjøre meget vondt. Derav kan livets prøvelser være vonde, men Gud kan forme oss igjennom det.
Og midt i alt sammen så er vår tro. Tro er motsatt av frykt, og den har substans. Ved tro så kan man flytte fjell, om man bare har tro som ett sennespsfrø. Tro er nå, og har man fått tak i den, så spiller det ingen rolle når bønnesvaret manifisterer seg. For troen har allerede hentet det. Man har tatt imot, og hvordan omstendighetene er, spiller da mindre rolle.
Da Peter gikk på vannet på Jesu ord, bruker jeg å spøke med barna at han fikk vann-tro. Men det var egentlig det som skjedde (altså vantro), han kom inn i frykt og begynte å tvile. Og Jakob går så langt og sier «Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, splittet som han er, og ustø i all sin ferd.»
Job var gudfryktig, men levde ut liten av troen sin. Han sa: Det jeg fryktet kom over meg!. David hadde derimot tro og uansett problem, så sa han : Gud skal fri meg ut!
Jeg tror at Kristi kropp sliter veldig i dette landet, fordi vi har glemt å vandre i tro og ikke minst gleden og forventningen som finnes ved å leve i tro. Jeg tror det vill komme en tid hvor de som vill vandre i tro med sin Gud, vill få oppleve stor motstand. Også fra kristne som har valgt sin vei av frykt.
Bless you søster. Ta godt var på deg selv og ditt hjerte, for Herren er med deg!
Kjenner meg igjen i deg – og i dine tanker. Har vært der, er der til dels enda og av og til, men etter å ha gått gjennom en ransakelse ser jeg det Gud har sagt i et nytt lys…og fortsetter. Og det gjør og skal også du. Du har en enorm evne til å trøste, oppmuntre, løfte opp, belyse og formidle håp. Jeg elsker denne bloggen din – og jeg er overbevist om at du (og Gud) hjelper mange. Garantert mange som leser, uten å kommentere – og det er jo heller ikke det viktigste alltid…det viktigste er om noen blir berørt, ikke sant? Og ja, du ser det jo selv – når du bare får tenkt deg litt om, hva Gud har lagt på deg, og hvorfor dine blogger er viktige? 🙂 Jupp, sånn er det. Fortsett, selvom det koster. Fortsett selvom det er et ork av og til. Fortsett, selvom du undrer deg om det er verdt det – for det er det, skjønner du. Takk for at du så mange ganger har truffet midt i hjertet mitt, takk for at det har vært dager der jeg har vært helt på bånn, kommet inn hit, lest og tuslet videre med nytt mot og håp. Og det gjør det verdt å fortsette,- håper jeg 😉 (har jo skjønt at du allerede har bestemt deg for å fortsette altså, men jeg bare sier det likevel!) Ønsker deg en fin mandag – og en fin uke foran deg. God klem fra meg
Jeg vet at hva jeg gjør er riktig, og også viktig for noen.
Kanskje er det heller det at jeg savner fellesskap som gjør at det blir ekstra tungt innimellom? At jeg mangler det å bli speilet… Koster gjør det, og har gjort alle år jeg har skrevet/blogget. Både stolthet og fasade får stadige knekk 😉 samtidig er det til tider ett enorm «åndelig trykk». Men jeg vet hva Gud har lagt meg på hjerte å dele, og det vil jeg fortsette med.Mange ganger synes jeg det er «rart» å skrive innlegg om at jeg ikke ser meningen med det og at jeg føler for å gi opp, (at jeg føler for det betyr jo ikke at jeg vil gjøre det) men samtidig tror jeg at når jeg blir minnet om å dele de tankene og følelsene offentlig, er det fordi det er gjenkjennelig for andre… og det er vel det hverdagslige og gjenkjennelige som samtidig peker mot Gud og evigheten vi trenger?
Takk for oppmuntringen og at du sier det har vært til hjelp. Heller èn som finner hjelp, trøst og håp enn tusen som bare leser og lar det gå like fort ut som det gikk inn…
Ønsker deg og dine i riktig god uke og en flott feiring. Håper vi får opphold på den store dagen 🙂
Go’klem til deg
Tusen takk for gode ord på bloggen min, og gode ord på bloggen din! Jeg finner styrke i det du skriver, tusen takk.. Selv om jeg vet det, så er det så godt å lese ordene. Jeg er så glad jeg har funnet bloggen din! Takk for at du skriver. ♥ God klem!
Takk! 🙂
Jeg kjenner igjen det du sier; «jeg vet det men det er godt å lese».
For meg er det hvertfall slik at det er tider der påminnelsene om Guds trofasthet er hva som gir akkurat nok styrke til å ta neste steg og neste dag.
Go’klem til deg
Jeg følger deg på «bloglovin» og blir alltid veldig glad når jeg ser at det er et nytt innlegg fra deg!! Det du skriver har og berører meg ennå. Du inspirerer, du er et lys i mørket og det du skriver er trosstyrkende. Det er fantastisk å lese om din kjærlighet og tillit til Gud, selvom ting rundt deg er vanskelig.
Jeg håpet du fortsetter å skrive. Stå på!!
Gud velsigne deg:-)
Fortsetter jeg!
Mange dager mer utfra lydighet enn av lyst, men nå er det vel lydigheten som er det viktigst i dette? Og jeg vet at Gud bruker ordene, selv om jeg ofte ikke merker det.
Tusen takk for oppmuntringen kjære deg! Skjønn du er!
Håper du har hatt gode dager og uker i det siste?
Må dager og hjerte fylles med glede og styrke, fred og dypere forståelse.
Kjempeklem til deg 🙂
Det er greit at jeg lenker til deg på Facebook?
selvfølgelig!
Håper du har fått mange gode småstunder med dine skjønne kjære i det siste, så de tunge og vonde dagene ikke blir for ille… (Jeg er glad vi har bedre tider i vente, håper bare de ikke lar seg vente på så lenge.)
Kjempeklem til deg 🙂
Glad for at du fortsetter, til tross for at du kanskje ikke alltid orker…
Jeg vet at det berører, det berører meg også.
En dag vil du få se noen av de ringvirkningene bloggen(e) din(e) har…
Klem klem klem klem klem klem
Jeg må kanskje få skrevet det innlegget om «forakt ikke det som ser lite ut» snart, det har rørt i hjertet i over ett halvt år nå! 😉
Ellers, tusen takk skjønningen.
Superduperklem til du (den er sånn som de knasende gode ungene gir når de klemmer nakken vår ut av ledd fordi de skal gi oss en kjempeklem:) )