Relevante liv

I går (som nå er blitt i foriforgårs) skrev jeg ett innlegg som aldri fikk tittel selv om jeg ville kalle det «Jeg ønsker meg ett ukult liv og en ukul menighet». Jeg ble gåendes å tenke på det etter publisering, og hva jeg kom fram til er hva jeg ønsker er å se mennesker leve relevante liv og å se en relevant menighet. Jeg skriver menighet i stor sammenheng, jeg snakker ikke om min lokale menighet men hele Guds menighet, hele legemet. Jeg snakker om relevante liv som livene til alle Jesu etterfølgere. Jeg skriver ikke kristne, fordi mange bruker det om seg selv, men de har ikke noe forhold til den Gud de sier de tror på…Vi tar noen tanker om det med relevante liv her, å behandle begge punkter i samme innlegg blir for langt.

Jeg ønsker vi ser en framvekst av mennesker som tør å være ærlig om livet, som tør å innrømme at alt er ikke bare enkelt, at det er noen som står fram og sier i prøvelsens time «Jeg vet at min gjenløser lever!», at mennesker kan stå fram og si, jeg har ikke svaret på alt, jeg mestrer ikke alt, jeg trenger hjelp og jeg vet at jeg finner den hos Gud. Jeg ønsker å se mennesker reise seg og leve liv etter en standard som Bibelen fremhever, mennesker som skinner av glede selv om stormen raser, jeg ønsker å se mennesker framheve Guds godhet selv i deres vanskelige stunder. Jeg ønsker å se mennesker som lever for å løfte andre opp og fram, og ikke bruker dem som klatresteiner for selv å komme videre eller høyere opp… Jeg ønsker å se at det er ikke bare talent som fremheves men glede og overgivelse, jeg ønsker å se de svake ivaretatt og at de ensomme får familie gjennom medmenneskelig omsorg og kjærlighet, jeg ønsker å se Jesus i øynene på andre, og kjenne Guds kjærlighet når de klemmer meg. Jeg ønsker mennesker som er vare for Ånden som kan dele profestiske oppmuntringer når de snakker om liv og hverdag med meg, jeg ønsker å møte Gud med «hud og hår» på. Relevante liv, mennesker som opplever det som andre gjør, og som ikke er redde for å innrømme at de har tunge stunder, at de sliter med det vi andre sliter med, men som vet at hos Gud er det hjelp å få. Ærlige mennesker som lever ekte liv og peker på en sann og god Gud. Mennesker som er mer opptatt av menneskelig rikdom enn finansiell rikdom, mennesker som gleder seg over hva de har og ikke ergrer seg over hva de ikke har. Mennesker som mener at mer enn nok har vi så vi kan hjelpe andre og ikke for å bygge egen rikdom. Mennesker som oppmuntrer andre og ser etter det gode, mennesker som elsker gjennom alle tider. Trofaste mennesker, ærlige mennesker, tilgivende mennesker, støttende mennesker, glade mennesker, oppmuntrende mennesker.

Hva er det å leve ett relevant liv? Er det ikke at hvem vi er og hva vi gjør og sier har positiv innvirkning på de vi har rundt oss? Er det ikke at det er noe ved oss som gjør at andre søker hjelp og støtte hos oss, at andre vet at de kan komme og bli møtt med omsorg og hjelp? Er ikke relevante liv liv som er med på å påvirke andre selv om ord ikke alltid sies…

om jeg lever ett slikt liv? Jeg ønsker jeg kunne si ja, men helt ærlig… jeg vet ikke… jeg ønsker det, men vet ikke helt om jeg klarer det. Jeg må til stadighet minne meg selv på at jeg er underveis… Jeg lærer etter som hindringer passeres og jeg modnes etter som månedene går, men det er alltid mer foran meg enn hva jeg har erfart.

Som jeg nevnte i starten ble i går til i foriforgårs, dagene går ikke alltid som planlagt, det overskudd man håpte man skulle ha på kvelden er ikke alltid der når kvelden kommer. Så jeg har liksom ikke fått tenkt helt ferdig rundt dette emnet. Jeg har over lengre tid ønsket å lage en blogg som heter «Real People. Real Lives. Real God.» Det er ikke blitt noe pga nåværende omstendigheter og at jeg ikke har følt tiden var der for det. Men tanken er det personlige vitnesbyrd. At mennesker som har en historie som kan hjelpe andre får dele den, mennesker som vet at Gud er trofast gjennom alt får uttrykke det og gjennom det oppmuntre andre til å se på Jesus, til å fortsette, til å velge å tro når alt ser håpløst ut. At det som deles er relevant i forhold til hva vi møter her i livet, relevant i forhold til hvordan mestre hverdagslivet på en god og gudfryktig måte. Kanskje kommer tiden for det senere?  Hvis det er Guds plan som er plantet i mitt hjerte som en drøm og ett ønske, vil det komme en dag der framme, hvis det er kun mitt eget vil ønsket ebbe ut etter som uker og måneder går. Tiden vil vise…

Jeg har konsentrert meg om relevante liv denne gangen, men jeg nevnte også relevante menigheter. I går da jeg ikke orket skrive, leste jeg litt rundt forbi på nettet og kom over en interessant artikkel. Forunderlige sammentreff er det vel ikke helt, fordi jeg tror Gud ville jeg skulle se nettopp denne siden det var de ting jeg tenkte og jobbet med. Is Your Church Too Cool? dreier seg om nettopp relevante menigheter. Anbefalt lesning!