jammen… det er jo så lite

Det er mennesker som lever i en hverdag der de ikke ser at hvem de er og hva de gjør har den helt store betydning. De lever trofast i det kall de er satt og dag etter dag er de trofaste i sin jobb, i sitt hjem og i å rekke ut en hånd til de som trenger det. Samtidig lever de med en følelse av at hva de gjør er så lite, at det monner ikke opp mot det kall de har fått og de løfter Gud har talt over deres liv. Jeg har ett ord til dem det gjelder: Forakt ikke det som ser lite ut.

Carlos er en gammel mann. Han har levd hele livslengden med en følelse av å komme til kort. Da ha var ung fikk han høre om alle de store ting Gud skulle gjøre og at han selv var en viktig del av det hele. Han har gjort sin andel av brølere og tabber opp igjennom, men han har alltid ønsket å leve ett liv som er Gud til ære. Han har opplevd mye sorg i livet, men også store gleder. Selv om enkelte av gledene, barna hans, også er dem som bragte store mengder fortvilelse og sorg inn i hans liv. Noen av sønnene har vært kranglevorne og gjort ganske så ille ting, den ene datteren opplevde voldtekt, Carlos selv er blitt lurt av mennesker han trodde han kunne stole på. Det har vært strid i hjemmet så lenge han kan huske, og det har vært sorg. Da han ble gammel opplevde han noe han aldri trodde ville skje, han ble gjenforenet med en sønn han trodde var tapt for alltid. Det skjedde plutselig og alt var så uvirkelig. Sønnen som hadde gjort det godt og var nå både velstående og innflytelsesrik, tok faren og hele familien til seg og sørget for at de hadde det de trengte. Carlos gikk med på å flytte fra hjemmet og til fremmed territorium, selv om det var rart. Sønnen tok han til og med med til et kort møte med den øverste lederen fordi denne hadde ønsket å møte faren til den unge, bemerkelsesverdige mannen.

Carlos sitter utenfor døråpningen og tenker tilbake på alt som har skjedd, og han husker de ord han hadde sagt i møte med lederen; mine dager har vært mange og onde… det føltes slik ut. Hva godt har det kommet ut av livet hans? Hvorfor har så lite skjedd? Han sukker til Gud igjen, som så mange ganger før; har jeg gjort noe feil? Carlos er lent over stokken for å støtte seg, den gråhårede mannen vet at det er snart slutt på hans andel av tilmålte dager, og han samler familien. Der ber han velsignelse over den enkelte. Det begynner litt trått mens han ber over den enkelte, men plutselig er det som om han får se inn i framtiden og ser at det vil følge mye godt for mange mennesker i den ene sønnens slekt… han «ser» storhet han bare kan tro og håpe vil bli levendes… for selv har hans liv kommet så til kort… kanskje er det håp for guttene?

Pedro sitter i et mørkt rom og skriver sine brev. Det er ikke mange som kommer og besøker han lenger. Mange av de han har kjent har forlatt ham etter at myndighetene satte han i husarrest. Det har vært år fulle av prøvelser og forfølgelse, men han har trofast fortsatt å dele evangeliet. Tilslutt ble han satt inn, men samtidig er han så heldig at enkelte får komme på besøk og bringe han det nødvendige. Mens han skriver er tankene om alt det store han har opplevd sterkt i minne, Gud har vært fantastisk trofast gjennom sult, trengsel, forfølgelse, tortur og alt annet. Og alt hva Gud har virket gjennom ham? Det er bare helt utrolig! Mens han sitter der bruker han mye tid i bønn for alle de menneskene han har møtt gjennom årene, han ber for de lederne som er innsatt i de byene der menigheter er plantet og han skriver. Han skriver om læresetninger de må kunne og huske, han skriver om å bli stående, om å leve hellige liv, og han skriver ord til oppmuntring og trøst. Han vet at hans tid er snart over, men kanskje vil de brevene han skriver hjelpe mennesker til å stå på for Herren og å bli stående i troen? Han vet det er tøffere tider i vente, det har Herren vist han, og han vet at de ord han deler er fra Gud til andre. Gud vil fortsette å gjøre sitt verk, Gud vil.

I dag er det endel mennesker som sitter frustrert og oppgitt fordi de føler at de og deres liv kommer til kort. De vet Gud har talt over dem at deres liv skal ha stor betydning, men de ser jo ikke noe av dette skje? Hva er gått galt? Har de gått feil? De ser rundt seg og ser at andre opplever framgang i både liv og tjeneste, men selv opplever de at alt er bare trått og vanskelig, og det ser nesten ut som at hva de gjør utretter mindre og mindre med årene. Hva er dette… jeg trodde jeg skulle leve ett liv som fikk betydning for andre Gud? Jeg forstår ikke, jeg er nedtynget av mismot og frustrasjon… Jeg vil gjøre mye for deg Gud, men alt ser ut til å renne ut i sanden…

Går vi til bibelens troskapittel vil vi se at det er vers hvor det nevnes helter vi sjelden snakker om, de som levde trofast mot Herren men som ikke opplevde å se løftet oppfylt i deres levetid. Ikke alle som har gått foran oss har sett hvor viktig og innflytelsesrikt deres liv har vært overfor andre, og ikke alle i dag vil heller oppleve å se det i det synlige. Men fordi man ikke ser ett synlig resultat mens man lever, betyr det ikke at det har vært dødt. De mennesker som fortsetter i trofasthet selv når alt er trått og ser ut til å minske, sår ut ett lass av «såkorn» som Gud vil la vokse og bringe frukt i rette tid. Alle de gode gjerningene, alle oppmuntringene, alle vitnesbyrdene, alle tårene og all forbønn, all oppofrelse og prøvelse vil gi en vekst som overgår hva vi noen gang kan forestille oss. Bibelen nevner at hvetekornet må falle i bakken og dø før det kan gi nytt liv og frukt. Og endel opplever at dette skjer mens de lever, i deres liv er det ting av dem selv som dør og de opplever at Gud bringer vekst og overflod inn i deres liv. Mens det er andre som opplever det som om de bare «dør fra seg selv» og aldri ser noe skje… men det vil skje, det tar bare litt lenger tid i enkelte menneskers liv enn i andres. Det er ikke fordi Gud er misfornøyd med noen og lar dem vente, men det er fordi det er en del av hans forunderlige plan for oss og andre. Om du føler at ditt liv og alt du gjør kommer til kort, at ting ser ut til å bare bli minske i styrke og verdi i stede for øke, husk  dette: Forakt ikke det som ser lite ut. Gud har kontrollen og han vet at det er denne måten det vil fungere best på. Gud er den som gir vekst, og det vil skje. Fortsett i lydighet der du er og lev ett liv i hverdag og tjeneste som er Gud til ære og mennesker til gagn.

De to mennene jeg fortalte om opplevde at deres avslutning på livet så mindre ut enn deres begynnelse. I det synlige ble deres innflytelse og mulighet til å tjene Gud og mennesker mindre og mindre etter som årene gikk, men Gud visste noe de ikke visste. Du har faktisk lest om dem mange ganger, og de liv de levde, hva de gjorde og talte har påvirket deg mer enn du tror, og det tusener av år etter de levde. De to mennenes liv fortsetter å dra mennesker til Gud den dag i dag. Om det kunne se smått ut da de levde, har den vekst som er kommet i ettertid vært enorm.

Carlos er Jakob, sønn av Isak og barnebarn til Abraham, og far til Josef. Kikker du opp og leser en gang til vil du kjenne det igjen. Du vet også hvilken enorm betydning denne mannens liv har hatt for mennesker gjennom årtusener.

Pedro er vår kjære Paulus som endte sitt liv i fengsel. Tiden der brukte han til å be, tjene Herren og å skrive brev. De brev han skrev har ført mennesker til frelse og inn i helliggjørelse i ett par årtusen. Hans liv var til enorm innflytelse mens han levde, men den største veksten og innflytelsen har han hatt etter sin død, lenge etter sin død…

De ord du taler, de oppmuntringer du skriver, den medfølelse og barmhjertighet du utviser, alt hva du er og gjør kan kanskje se smått ut med dine øyne, men det er ikke det i Guds øyne. Ditt liv er betydningsfullt og viktig, og ditt liv vil være den påvirkningsfaktor som gjør at enkelte mennesker får styrke og håp til å fortsette, får ord til forløsning, ord til frelse, ditt liv vil bringe rik vekst. Om det ser litt smått ut her og nå, forakt ikke det som ser lite ut, Gud er mektig til å gjøre det. Vær velsignet!

One thought on “jammen… det er jo så lite

Add yours

  1. Jeg har ikke lest innlegget, jeg må bare innom for å ønske deg en god dag i morgen. Jeg håper den blir så bra at du kan kose deg og kjenne at det er godt å være deg!

    Stor klem fra meg.

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: