De nytter fint lite å be hvis du ikke ønsker å leve etter Guds Ord. Og jo, jeg mener det på ramme alvor. Mange mennesker ber og ber og ber, for deretter å gå ut å leve i strid med Guds ord. Når de så går på trynet og opplever nederlag etter nederlag, kravler de tilbake til lønnkammeret hvor de anklager Gud for å ikke svare på bønn og prøver seg på ny med fagre løfter om hva de skal gjøre hvis Gud gjør som de vil.
Jeg har sagt tidligere at den gyldne middelvei fører strakt til helvete, og da har jeg snakket om at det går ikke ann å leve med litt Gud og litt verden i livet. (her snakker jeg om dem som gjør dette konsekvent og bevisst, ikke de som vil følge Herrens veier men ikke alltid klarer). Hvis man bare går til Gud når man trenger noe, men ellers gir blaffen i å følge Herrens ord og retningslinjer, så kan man ikke forvente svar fra Gud og du kan ikke regne med å havne i himmelen. Ett ja til Jesus er ikke kun ett «ja takk, jeg vil gjerne til himmelen», det er ett «hjelp Gud, jeg trenger å bli frelst og jeg tar imot deg som frelser og herre». Ja, du tar imot Jesus som herre i ditt liv også, og det betyr at du faktisk ER forpliktet til å følge din nye leders instrukser for å «få lønn» for den innsats du legger ned. Ingen arbeidsgiver ville betalt ut lønn til en medarbeider som kom om morgenen og stemplet seg inn, for deretter å gå over til nabobedriften og arbeidet der hele dagen før de kom tilbake og stemplet seg ut. Men det er mennesker som kaller seg kristne som gjør dette… de forventer Gud skal oppfylle deres ønsker og behov, mens de selv jobber for naboen…
Jesus sa det slik i Joh.14:23-24a
Jesus svarte: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham. Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord…
En liten avklaring med det samme, når jeg sier «jobbe for lønn» mener jeg ikke å bygge opp egen rettferdighet og ett lager med gode gjerninger for å innynde seg hos Gud slik at han gir deg det du spør om- det er helt enkelt å leve i tro og lydighet. Frelse og helliggjørelse kommer til oss av nåde, men vi må også tro de ord Gud har talt og vandre i lydighet mot hans lover og bud.
Det nytter ikke å be Gud om ett lass av ting hvis du har tenkt å sløse dem bort i egen nytelse og for å bygge ditt «eget rike» sterkere og flottere.
Dere ber, men får ikke, fordi dere ber galt. Dere vil sløse det bort i nytelser. (Jak. 4:6)
Det nytter ikke å komme med smiskende tale og fagre løfter framfor Herren når du ikke har tenkt å holde dem, Gud kjenner hjertet ditt. Gud vet når mennesker taler pene ord fra skitne hjerter.
Herren sa: Dette folket kommer nær meg med munnen og ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg, og den frykt de har for meg, er et tillært menneskebud. (Jes. 29:13)
Det hjelper ikke for de svake, syke og trengende at du bare ber for dem, du må også hjelpe dem. Å bare be er mange ganger lite til hjelp hvis ikke det følges opp i praksis. Gud vil vi skal både være sammen med OG hjelpe hverandre.
Sett at en bror eller søster ikke har klær og mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem: «Gå i fred, hold dere varme og spis dere mette» – hva hjelper det, dersom dere ikke gir dem det kroppen trenger? (Jak. 2:15-16)
En liten parantes: Dette gjelder de som ikke er interessert i å hjelpe andre, men som gjerne vil ha en pen fasade og virke mer hellige enn de er, det gjelder ikke de som har ett hjerte som banker for andre men som der og da ikke kan bidra med mer enn bønn. De må be og forvente svar, ett rettferdig menneskes bønn har stor kraft!
Som vi ser i versene er det viktig å være hel i sin ferd. Vi må ta en bestemmelse om hva vi vil. Vil vi følge Gud eller vil vi helst ha hva verden kan tilby oss? Som Guds Ord sier, vi kan ikke ha to herrer og tjene både Gud og Mammon. Hva vi bestemmer oss for må vi også leve ut, men hvis vi velger bort Gud og hans Ord, kan vi heller ikke forvente at Gud skal svare alle våre bønner.
Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon. (Matt. 6:24)
Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, splittet som han er, og ustø i all sin ferd. (Jak. 1:6-8)
En «hel ferd» er ikke ett liv der alt går på skinner og man alltid sier de riktige ordene og gjør de riktige tingene, eller at vi alltid lykkes og alltid klarer. En hel ferd kommer fra ett hjerte som er overgitt til Herren og fra ett menneskesinn som er bestemt på å følge Guds ord. Dette mennesket vil være lydhør overfor Herrens ord og også handle utfra hva Gud sier og åpenbarer, selv når det koster. Ett menneske som har en «hel ferd» vil faktisk mislykkes innimellom og gjøre og si feil ting, men de tidene og tingene vil føre dette Guds barn på kne foran Herren med rop og bønn om hjelp, for i hjertet er det det å elske Gud og leve ett liv som bringer ham ære og behag som er det viktigste.
Som jeg sa i den korte avklaringen gjelder det ikke å gjøre noe rett for å få pluss i boka hos Gud slik at han gir oss hva vi ønsker. Det handler om å leve i tro og lydighet. Men den lydighet som må til bør ikke være en som er avhengig av en lang liste «kan» og «kan ikke», men en lydighet som kommer utav ett kjærlighetsforhold til Gud. Hvis vi virkelig elsker Jesus, vil vi ønske å gjøre hva som er rett og godt, og vi vil ikke trenger noen som henger over skuldra vår og passer på oss eller lange lister over rett og galt. Hvis vi elsker Jesus vil vi tilbringe tid sammen med ham i bønn og under Bibellesning, vi vil ønske å dele den godhet og nåde vi selv opplever med andre. Vi vil ikke bare ha et ønske om dette, men vi vil søke og lete med lykt og lys etter muligheter til å bli enda bedre kjent med Gud. Vi vil, og må, bli bedre kjent med Gud og vi vil vise at vi elsker ham. Den lydighet som kommer utfra ett slikt ståsted, vil være den fra ett menneske som vet det er elsket og som elsker tilbake. Det vil være kjærligheten som driver mennesket til å lyde Guds Ord selv når det kan koste, for viktigere enn meg er Gud, viktigere enn lette liv er rette liv, viktigere enn mitt behag er å behage Gud.
Ett menneske som har denne innstillingen, vil drives av kjærlighet og dets liv vil være bygd på klippen. Det er ett menneske som vokser i tro og modenhet, som vil vite at Gud er trofast og med gjennom alle ting og tider. Dette mennesket vil la Guds ord styre handlinger og tanker, ikke kortsiktig glede eller omstendigheter. En fast tro utvikles fordi den bygges på den rette grunn, ett hus på fjellet bygges og ikke ett på sand.
Og ett slikt menneske kan forvente svar fra Gud, for de bønner som bedes vil i større og større grad samstemme med Guds ord og hjerte. Det er ikke bønner om rask suksess eller kortvarig glede, det er bønner om kraft, styrke og hjelp fra den eneste som kan skape forandringer av evige verdier, bønn om hjelp fra han som er alt i alle og kjenner alle, bønn som drives av ett hjerte overgitt Gud og hans vei og vilje.
Egentlig ville jeg avslutte med de kjente versene om at den som ber, får og den som leter vil finne osv, men da jeg slo opp og leste Matt 7 minnet Guds Ånd meg om noe viktig, den oppdelingen vi har i Bibelen i dag var der ikke i starten. Jeg anbefaler at du kikker litt nærmere på Matteus kap 7 slik at du ser hva jeg sier til avslutning.
Jesus sa at den som elsker ham vil holde hans ord. Jesus sier helt konkret at det SKAL være en sammenheng mellom tro og handling, og at det er kjærligheten som skal være drivkraften. Matt.7 tar opp mange viktige ting som vi her tar kort og punktvis, starter det med:
- Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! (v 1).
- Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? (v 3)
* Vær mer opptatt av egen ferd, liv og hjerte enn andres. - For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for. (v 8)
- … hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!(v 11b)
* Er de «gode gavene» Gud snakker om det samme som vi tenker på med gode gaver? - Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem (v 12)
* Vil vi andre skal leve opptatt bare av seg selv og sitt og aldri ha tid, rom eller hjerte for andre? Hva mener vi om mennesker som lever slikt? Og viktig: Når vi tenker slik, ser vi oss selv i speilet? - Gå inn gjennom den trange porten! (v 13a)
* Det er ikke både Gud og verden, men enten Gud eller verden. Hva velger vi? - Ta dere i vare for de falske profetene!… På fruktene skal dere kjenne dem. (v 15a, 16a)
* Det vil være de som ikke forkynner hele Guds ord og sannhet, og de som forvrenger ordet til å passe dem og deres ønsker og lyster. Men hva sier deres liv om dem? - Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. (v 21)
* Her ser vi igjen, det nytter ikke bare med gode intensjoner, vi må gjøre som Gud sier.
(det betyr ikke at vi alltid lykkes, men at vi faktisk gjør vårt beste i tillit til Guds evne til å hjelpe oss)
og kapittelet avsluttes med:
Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell.
Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.» (v 24-27)
Det nytter ikke å bare be, vi må også leve ett liv som er i overenstemmelse med Guds ord og vilje. Som jeg har sagt, det betyr ikke at vi får alt til, men at vi i vårt hjerte ønsker Guds vei og vilje og at vi så langt vi evner handler etter dette. I oss selv vil vi ikke klare å leve denne type liv, for det krever en innstilling og kjærlighet bare Gud kan gi. Men Gud er trofast, han vil gi oss alt vi trenger for å leve som mer enn overvinnere. «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk».
Og det vi ber om, får vi av ham. For vi holder hans bud og gjør det som er godt i hans øyne. (1.Joh.3:22)
Og dette er vår frimodige tillit til ham: at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje. Og når vi vet at han hører oss hva vi enn ber om, så vet vi at vi allerede har det vi har bedt ham om. (1.Joh.5:14-15)
med Gud i hverdagen 
Kjære Cecilie!
Da fikk jeg endelig satt meg ned og lest dette innlegget..
Og det må jeg si var et modig og godt innlegg! Synes du er god til å få frem så mange sider av en sak, i dette tilfellet både om at det er nødvendig å LEVE UT og VISE at vi har gitt våre liv til Gud, og også om HVORDAN det er mulig å gjøre det. Nåde og sannhet!
Synes det er så sterkt å lese bloggene dine! Du som har tilsynelatende lite (i menneskelig målestokk) gir så ufattelig mye til andre! Du formidler mot og styrke midt i din svakhet!
Og siden jeg selv har vært der du er nå, rører du meg dypt! Jeg vet at Gud en dag vil føre deg ut til et sted hvor du kan se tilbake på M.E. perioden som over, som et smertefullt, men viktig kapittel i ditt liv.
Ønsker deg alt godt, Cecilie!
Mange gode klemmer fra meg
Tusen takk for oppmuntring Maria!
Noen dager/uker klarer jeg faktisk å få skrevet ned de ting jeg tenker ute at det krøller seg for mye i toppen, selv om denne type innlegg ofte tar noen dager pga lengden.
Jeg vet at jeg er i mine «gyldne år» og det har jeg sagt flere ganger de siste årene. Andre ser på det som at jeg har de vanskelige årene, jeg ser oftere på det som «de gyldne årene». Jo, det er mer enn tøft mange ganger, men hadde det ikke vært for dette, hadde jeg da vært hvor jeg er i dag? Hadde jeg da klart å ta en dag om gangen? Hadde jeg klart å leve i tillit til at Gud gir styrke for hvert skritt? Levd i troen på «at som dagen er skal styrken være»? Visst at Gud vil gi oss alt vi trenger og også mer enn nok slik at vi har til å hjelpe andre… og så utrolig mye mer.
Det blir tydeligere for meg etter som årene går at Gud har styrket og grunnfestet meg og også åpenbart sitt ord for meg i større og dypere grad- Gud har vist seg trofast gjennom alle ting og tider- og det er mer godt enn vondt som er kommet ut av alt dette. Alt samvirker til det gode! Gyldne år er mer enn glitter og stas på utsiden, for det trengs sterk varme for å rense edle metaller, men vakrere blir de og enda mer verdifulle- og det tenker jeg Gud holder på med… tenk å få bli gjort til ett ‘ærens kar’? Uansett hva jeg har måtte igjennom har det vært verd det, for jeg har fått så utrolig mye mer av Gud. Heller Gud ved min side gjennom storm og trengsel enn gode dager uten Gud.
Jeg tror også at det en dag er over, at dette er for ei tid, men selv om jeg ønsker det, har jeg også bedd Gud om å ikke ta meg ut av dette før jeg er sterk og ydmyk nok til å stå like støtt i «bedre tider».
Nettopp det at du har levd dette og kjent det på egen kropp gjør oppmuntringene dine sågode. Tusen takk skal du ha skjønningen!
Ønsker deg og alle dine kjære ei velsigna god uke!
Kjempeklem til deg 🙂
Bare innom for å si at jeg håper dagene dine er litt bedre nå, at du ikke er fullt så slått ut….Den «verste» varmen har gitt seg, men enda er det sol (heldigvis), så jeg håper ikke allergien din slår fullt så mye ut nå…Så sender jeg en god klem – og igjen vil jeg bare si tusen takk for alt du deler på bloggen din, og for at du også tar deg tid til å besøke meg (og andre) og legger igjen så fine, varmende ord. TAKK. Ønsker deg en fin dag!! klem til deg 🙂
Som ikke-kristen leser av denne bloggen gjør jeg meg noen tanker rundt det Cecilie tar opp. En av dem er å stille spørsmålet: Er det alltid så lett å vite hva som er å leve eller handle etter Guds vilje? Jeg stiller altså ikke spørsmål ved om det er lett å gjennomføre det, men om det er lett å VITE hva Gud vil eller ikke vil at vi skal gjøre. Eksempel: Alkohol. La oss si en kristen får det for seg at det ikke er iht Guds vilje å drikke alkohol, og at det står i veien for eventuelle bønnesvar. Men hvordan kan vedkommende vite at dette er Guds vilje ift alkohol? Dette var bare ett eksempel, det finnes mange flere.
En annen ting jeg tenker er at dersom det finnes en Gud, burde han ikke bruke tiden og ressursene sine utfra menneskers behov, og ikke etter hvilke regler de følger eller ikke følger? Eksempel: En mann som «gjør alt riktig» ber om at Gud skal finne en parkeringsplass til ham, og får det. Mens en kvinne som «gjør litt feil» ber om helbredelse for kreft. To måneder etter ligger hun i graven. Burde ikke Gud bruke tid og krefter på denne kvinnens enorme problem heller enn denne mannen i hans luksusproblem?
Hei Frode og takk for kommentar med viktige tanker og spørsmål!
Vet du hva, det er ikke alltid lett å vite helt sikkert hva som er å leve og handle etter Guds vilje, men det har Gud gitt en ordning på. De som er frelst har ved frelsen fått den Hellige Ånd som segl og pant, og en av Åndens oppgaver er å åpenbare skriftene og Guds vilje for mennesker. Daglig vil Ånden gi de troende hjelp til å forstå hva som er Guds vilje, men det tar tid å bli kjent med Ånden og hvordan han taler til oss og leder oss, akkurat som det tar tid å bli kjent med nye mennesker.
Når det gjelder det eksemplet du gir med alkohol, vil jeg si at den som føler det står i veien for bønnesvar skal holde seg borte. Det vi gjør skal vi gjøre i tro, og for dette mennesket ville ett glass vin eller to rokket med dets tro, ergo: Hold deg borte. Paulus tar tak i dette i brevet til romerne og i både kap. 14 og 15 kan vi finne hjelp til å se hva vi bør gjøre. Jeg nevner bare noen av versene her:
«Én har en tro som tillater ham å spise alt, den svake spiser bare grønnsaker. Den som spiser, skal ikke se ned på den som ikke gjør det. Og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser. Gud har jo tatt imot ham.» (Rom.14:2-3)
«I Herren Jesus vet jeg sikkert og visst at ingenting er urent i seg selv. Men for den som mener at noe er urent, er det urent» (Rom.14:14)
«Den tro du har, skal du ha for deg selv, for Guds ansikt. Salig er den som ikke dømmer seg selv på grunn av det han velger. Men den som spiser med tvil, er dømt fordi det ikke skjer i tro. Alt som ikke skjer i tro, er synd.» (Rom.14:22-23)
Jesaja sier at Guds veier og tanker er mye høyere enn våre, som himmelen er over jorda. Jeg kan ikke gi svar på spørsmålene i siste avsnitt, men jeg kan dele tanker rundt det… Samtdig er det store spørsmål jeg tror vi kunnne skrevet metervis om, men vi får ta noen korte punkter her heller!
Jeg tror det er viktig å huske at Gud ser hjertene, hva vi ser som «alt riktig/litt feil» er nødvendigvis ikke hvordan Herren selv ser det. For den som gjør alt rett kan ha ett hardt hjerte (trenger ikke selvsagt) og den som gjør litt feil kan ha ett hjerte som løper til Gud etter hjelp. Gud står den stolte imot men gir den ydmyke nåde står det. Gud ser til hjertene.
Man kan si at mannens problem er ett luksusproblem, men vi skal heller ikke glemme at Gud er med i alle ting og at han ønsker å hjelpe oss med alt. Det kan være Guds måte ågi en ekstra klapp på skulderen på, at den dag viste Gud sin omsorg ved å finne en parkeringsplass.
Når det gjelder damen, jeg tenker at hun er den heldigste… Jeg vet dette er en tanke som kan være vanskelig å gripe og godta. Jeg tror at for de frelste er det bedre å få reise hjem til Gud enn å være her på jord. Mange ganger kan mennesker se det som at Gud ikke griper inn, men jeg tror at noen ganger er det Gud som tar hjem til seg ett av sine dyrebare barn.
Jeg avslutter her, jeg har mye mer i hodet som jeg tenker, men håper at hva jeg har sagt kan være litt svar på de spørsmål som kom når du leste.
Ønsker deg en riktig god dag og uke Frode! Må solen skinne i både hverdag og hjerte! 🙂
Først til det om å vite Guds vilje: Du peker på Den Hellige Ånd, og det er forsåvidt greit. Men det er jo da litt forunderlig å konstatere at folk som alle påberoper seg DHÅs innflytelse, kommer fram til vidt forskjellige konklusjoner. For eksempel om barnedåp/voksendåp. Men uansett så er jeg enig med deg i at man må finne ut hva som er riktig for seg – om jeg ikke misforstår deg totalt. Det kan lede til at for den ene er alkohol ok, for den andre ikke. Problemet blir da hvis den andre sier at alkoholforbud (eller andre eksempler) ikke bare er riktig i sitt liv, men bør være det i alle andres liv også. For hvordan kan denne vite hva som er rett for meg?
Så til den problemstilling som vel egentlig handler om lidelsens problem: La meg ta et eksempel for å belyse det hele. En far har to sønner, Per og Pål. Pål litt villere enn den andre (han hører litt mindre etter sin fars formaninger enn Per). Så kommer Per til faren og ber om 100 000 kroner til en ny bil (han har en fra før, men vil ha en nyere). Samtidig kommer Pål og ber om 100 000 kroner til en operasjon som kan redde livet hans (han er alvorlig syk). Hva gjør faren? Han gir de 100 000 til Per – han med bilen. Pål får ingenting, og dør av sykdommen kort tid etter.
Hva jeg vil med dette? Peke på hva som skjer i denne verden, hver dag hele året og som har gjort det i alle år. Gud besvarer luksusbønnen til den ene, men nekter å utføre hjelp i et langt større problem. For meg blir det veldig naturlig å stille store spørsmål ved vurderingsevnen til Per og Påls far, og jeg må jo si at det samme gjelder vurderingsevnen til Vårherre. Det er ufattelig mye lidelse i verden, og det uten at en allmektig Gud griper inn. For meg er det helt utrolig.
Vel, uansett – skal ikke plage forsamlingen mer flere vanskelige spørsmål om denne sak – men det er nå engang slike spørsmål jeg stiller og som jeg ikke har fått svar på noe sted jeg har henvendt meg. Istedet vil jeg benytte anledningen til å ønske deg en fin dag! 🙂
Hei igjen!
Jeg hadde bare lyst til å si noe før jeg går kort innpå hva du nevner i kommentaren. Du og jeg har braket sammen en gang eller to tidligere, og vi vet begge at vi har forskjellige ståsteder, synspunkter og meninger- men du har alltid skrevet og svart med en redelighet det virkelig står stor respekt av. Jeg ville bare du skulle vite det.
Når det gjelder å svare på kommentaren din, fortjener du virkelig ett mer utfyllende svar enn hodet mitt nå klarer å gi.
Jeg er enig i at det med DHÅ og Åndens innflytelse kan være vanskelig, for som du sier; det kommer fram forskjellige meninger og forståelser. Endel kan man fort avskrive da de ikke stemmer med resten av Guds Ord, andre kan være vanskeligere. Men det viktigste for en troende bør alltid væreå sjekke at hva de mener Guds Ånd sier til dem, stemmer med hva resten av Bibelen sier.
Ett litt banalt eksempel er hvis noen sier Gud vil de skal kose seg og ha det godt (leve ett overflodsliv og alltid framgang), og de dermed nyter sin biff og rødvin annehver lørdag og de andre lørdagene går ut og spiser, men aldri gjør noe for å hjelpe andre som ikke er så heldige- da mener jeg de bør ta en god kikk både i boka og speilet. Gud har ikke frelst mennesker for at de skal bruke Jesus og DHÅ til egen vinning.
Og som du er inne på, fordi om noe er riktig for meg, trenger det ikke å være det for andre- men for troende bør det stemme med summen av Guds Ord og vi må ha tro for den mening vi har. Vi er alle forskjellige, med forskjellige historier og vi er også på forskjellige plasser i livet, vi må møte hverandre med raushet og omsorg. Samtidig er vi alle i vekst og utvikling, så min forståelse av Guds ord og livet generelt, bør være i stadig utvikling og forandring. Min forståelse av Guds Ord er begrenset og i utvikling, men sannheten i Guds Ord står likevel fast. Det vil også innebære at jeg i enkelte ting kommer til kort og tar feil, men utfordringen er da: Kan jeg innrømme dette og i tilfeller der jeg har såret andre, be om tilgivelse? Selv om Guds Ord alltis står fast, vil jeg si med sikkerhet at Gud ikke alltid stiller seg bak og går god for vår forståelse av ordet.
Og da er spørsmålet mitt: Hvem skal vi se på når vi leter etter eksempler til etterfølgelse?
De som sier de er troende mennesker, men som viser ved sitt liv at de egentlig gjør som det passer dem best… eller skal vi se på mennesker som virkelig lever annerledes liv og som er mer opptatt av å ære Gud og hjelpe andre med livene sine enn å «mele egen kake». Skal vi se på mennesker som sier de er forandret eller skal vi se på dem vi både ser og merker er forandret?
Det tetter seg til i hodet nå, så å gå inn i det ondes problem blir for mye her og nå… men hva jeg har tenkt på etter å ha lest kommentaren din er: Er det Gud som har fjernet seg fra menneskene eller er det menneskene som har fjernet seg fra Gud? Hva vi mener om det spørsmålet har faktisk utrolig mye innvirkning på hva slags Gudsbilde vi har og hvordan vi ser på spørsmålet om det ondes problem…
Nå er det full stopp her for denne gangen, og jeg håper du fortsetter å stille spørsmål og dele tanker. Jeg lover ikke svar som blir gode for deg, men jeg lover å svare etter hva jeg vet, har sett og tenker rundt de aktuelle tingene.
Ha ei fortsatt god uke Frode!
Kjempeklem til deg!
Hei igjen og takk for svar! Jeg føler ikke for å gå så mye mer inn i disse tingene akkurat nå, jeg vil nemlig ikke være ansvarlig for å sette igang for mye slitsom tankegrubling hos deg! Men en siste liten kommentar fra meg: Du spør om det er Gud som har fjernet seg eller om det er menneskene som har fjernet seg. Jeg tenker at det poenget spiller vel heller liten rolle; om det er snakk om en operasjon som kan redde livet til sønnen (Pål, jfr mitt eksempel). En god far vil hjelpe ham selv om sønnen har vært litt «fraværende». Tenk på dine egne barn, om de skulle komme i en slik situasjon. Vil du da nekte dem en livreddende operasjon bare fordi de har syndet litt i ny og ne? Vel, jeg vet iallefall at jeg ville gjort hva jeg kunne for min egen sønn fordi jeg elsker ham så dypt. Selv om han ikke oppfører seg helt etter «læreboka». Med Gud er det tydeligvis annerledes. Jeg kan ikke tro på en slik Gud, det bryter med grunnleggende sannheter inne i meg om hva som er rett og galt.
Slik er det med meg. Men jeg respekterer naturligvis at troende kommer fram til andre konklusjoner.
Takkfor omtanke!
Så lenge det er forståelse for at jeg kanskje ikke svarer øyeblikkelig, eller noen ganger litt kort, er det bare kjekt å bli utfordret!Jeg svarer når jeg kan, og kan jeg ikke,lar jeg være. Har funnet ut at det må bare være slik for at jeg skal ha det best mulig.
Det eksemplet du har med operasjonen er egentlig utrolig godt, men jeg ser det kanskje litt annerledes enn deg?
Som deg ville jeg gjort hva jeg kunne for å hjelpe mine barn, og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har ønsket å ta deres byrde og smerte når ting har vært på det verste med kraftige anfall, innleggelse og operasjoner… Jeg mener den far som heller kjøper bil enn dekker operasjon er helt på jordet, men desverre er det noen slik rundt oss. Men jeg tror ikke Gud er slik,jeg tror Gud er en god Far, jeg ser det heller slik:
Petter (barnet) kommer til pappa Helge med en alvorlig mine. Petter forteller at han har vært hos legen og fått svar på prøvene som ble tatt, og legen sier at det er en medfødt hjertefeil som må fikses opp i hvis Petter skal ha mulighet til å leve livet til sitt fulle. Det er også nødvendig å følge opp resten av livet med medisiner og en sunn livsstil. Helge kikker alvorlig og med bekymring på sønnen, for han hadde jo visst at det var noe som ikke stemte. Petter hadde den siste tiden blitt unaturlig fort trøtt og sliten, og han hadde også hatt endel smerter han tidligere ikke hadde hatt. Petter snakker videre og sier til faren at han ikke er enig med legen. Han vet hva prøvene sa, men Petter er ikke enig i konklusjonen legen er kommet til.
Helge prøver å snakke gutten til fornuft, men det er vanskelig å nå inn. Så sier Petter at det ikke er mulig å få behandling her i landet, men han er nødt å til USA og at operasjon og oppfølging i ettertid vil komme på over 3 mill, og det er jo både vanvittig og umulig. Helge er heldig og sitter godt i det, han er velstående etter mange år med hardt arbeid og en beskjeden livsstil.Helge kikker på sønnen mens hjertet er fullt av smerte, ikke bare fordi sønnen er syk, men også fordi han ikke skjønner alvoret i det hele. Helge sier at penger skal aldri være noe problem, han vil betale alt det koster, og også dekke all oppfølging og nødvendig etterbehandling.
Uansett hva Helge sier i ukene som kommer vil ikke Petter innse at han virkelig trenger denne operasjonen. Han sier til faren at han har jo litt problem med den ene albuen, og det vil sikkert bli bra når den er fikset, men hjertefeilen vil han ikke snakke om. Han overser det totalt og vil heller ikke innrømme at de problemer han har med å fungere i arbeid og fritid bunner i hjertefeilen. Det er de andre som tar feil, Petter vet best. Uansett hvor mye Helge minner om at han vil ta ansvar for alle utgifter både med operasjon og oppfølging, vil ikke Petter innse at han trenger hjelp…
Jeg synes ikke Helge er en dårligere far fordi han ikke får lov av sønnen til å hjelpe ham, han er der tross alt og han har tilbudt seg å dekke alle utgifter. Hva som gjør at Petter ikke blir frisk, er jo hans egen motvilje til å innse og innrømme at han faktisk trenger hjelp… Og siden Petter er myndig kan ikke Helge tvinge ham til å ta imot tilbudet og få nødvendig hjelp, men han kan bare fortsette å rekke ut tilbudet og gi litt enkel hjelp når det røyner på…
Og slik ser jeg Gud, Gud har rekt ut handa og sagt at han vil hjelpe oss og han vil ta den kostnaden det er, men endel mennesker velger å ikke ta det imot. De tror at de vet best og at det er nok å fikse litt på fasaden i stede for å «bytte hjerte». Gud ser ikke på om vi har noen feil og mangler, men han vil heller ikke overstyre oss, derfor er det opp til oss om vi vil ta imot tilbudet eller ikke. Som du vil hjelpe din gutt fordi du elsker ham og til tross for oppførsel på siden av ‘læreboka’, slik ser jeg Gud også. Han vil hjelpe oss, men det er vi som bestemmer om vi vil ta imot.
Vel, ikke overraskende så er jeg ikke helt enig i sammenligningen. Millioner av mennesker innser hva som er feil med dem, noen tror på Gud, noen ikke. De vil bli friske, og tar imot all den hjelp de kan få. De er desperate. De ber til Gud enten de tror på ham eller ikke, og intet skjer. De må leve med sin lidelse, eller dø med den.
Hvis det var så enkelt at det bare var å «ta imot» ville verden sett helt annerledes ut. Og det ville vises på statistikkene at kristne har langt bedre helse enn gjennomsnittet av befolkningen. Slik er det ikke.
Men over til noe annet: Jeg har jo en kronisk sykdom selv, og om jeg ikke tror på Gud så tror jeg på mennesker. Hvilket innebærer å få mennesker som ikke har slike plager som meg og deg til å forstå hvordan det er å leve med kronisk sykdom. Det er sannelig ikke lett! Jeg tror egentlig ikke det er mulig å forstå det uten at man har vært der selv. Det er mange som bør vise forståelse for en kroniker; for eksempel arbeidsgiver, venner og familie, legen og ikke minst NAV-systemet. Ikke alle har gode erfaringer her. Jeg har både pluss og minus erfaringer i så måte. Siden jeg ikke tror på Gud, er jeg altså opptatt av å få mennesker til å forstå og vise medfølelse med de som lider. Dette kan utvides til all form for lidelse, enten vi snakker om sykdom, ulykker, krig, sult eller andre ting. Og: Forståelsen bør lede til handling. For å lette byrden for våre medmennesker. Slik tenker jeg.
nå tror ikke jeg det er så lett som å bare ta imot, det er like viktig å leve i det resten av livet (=ta medisinen og leve sunt). Og jeg tror ikke at alle vil bli friske her på denne jord, selv om noen kristne forkynner det. Jeg tror også at indre legedom er viktigere enn den fysiske, selv om den fysiske ikke er å forakte.
Og jeg som deg er opptatt av at vår medfølelse og forståelse for andres lidelse og utfordringer MÅ føre til handling. Det er alt for mye fine ord rundt forbi, men få som bretter opp armene og virkelig gjør noe for de rundt seg som trenger det. Vi trenger hverandre!
Jeg tenker også at litt må man ha opplevd på egen kropp for å forstå, men samtidig så kan man komme ett stykke på vei hvis man virkelig bryr seg nok til å la seg berøre av andre menneskers opplevelser og erfaringer… Viktigere enn å alltid få bedre, større og flottere selv- bør det være å hjelpe de som er «svakere stilt» opp på beina.
Ha en god kveld videre Frode!
Enig! Og dette er jo noe humanismen (som jeg bekjenner meg til) og kristen etikk kan stå samlet om: Respekten for individet, medmenneskeligheten og omtanken for hverandre. Vi er alle mennesker med vår individuelle sårbarhet, en sårbarhet det er så alt for lett å sette dype sår i. Men samtidig er det også så lett å vise litt omtanke og ofte er det ikke så mye som skal til; en klapp på skulderen, en klem, et varmt blikk og noen varme ord… slikt kan gjøre en ellers grå og trist dag til noe magisk. Dette er storheten med å være menneske.
ønsker deg en fin dag :o)
Woohoo!! Så vanvittig bra at du tar opp dette, og så tøft av deg! Respekt! 🙂 Ikke alle liker å høre det du skriver om her, det er nok altfor mange som tenker slik du beskriver – at det å be er en fin ting, men å leve som en kristen, slik Gud ønsker – det blåser vi i. Yup, kan det hende at det er derfor mange undrer seg over hvorfor de ikke får de svarene de ønsker?
En annen ting jeg tenkte på – som jeg assosierer til når jeg leste tittelen på innlegget ditt, er hvor mange ganger jeg har møtt på mennesker, som lever som dedikerte kristne, mener at bønn hjelper for alt i hele verden. Får man kreft, trenger man ikke leger – vi har jo Jesus. Får vi ME er det bare å be det vekk, Gud vil fikse opp. Her er jeg helt uenig og tror Gud samarbeider med leger. han fikser mye, men han jobber også gjennom mennesker…ikke sant? men vips, så var jeg litt på viddene…Men for å ro meg inn igjen – så syns jeg altså dette var fint og sterkt skrevet. Du er så frimodig og jeg beundrer det. Stå på, kjære deg, jeg kjenner jeg får alltid så mye å tenke på de gangene jeg er innom her – du iinspirerer og motiverer meg til mer enn du vet 🙂 Takk 🙂 håper du har gode dager, sånn alt til tross, og at du klarer nyte solen og varmen litt. Selv sitter jeg i skrivende stund ute og koser meg mens dfe små sover i sengene sine 🙂 klem til deg fra meg
Jeg tror ikke Gud tar oss ut av alle problemer, men jeg vet han er mektig til å ta oss igjennom dem alle, uansett hva merkelapp de har! Vi vil oftest ikke ha det som er vondt, men ikke alt vondt er ondt… det er ofte de vonde og vanskelige tidene som styrker og befester oss mest, i de tidene får vår karakter finpusset seg og vi vokser i tillit til Herren fordi han fortsetter å vise seg trofast.
Jeg skrev for noen uker siden at det å trøste og oppmuntre Guds folk som er i vanskeligheter og prøvelser er en av de ting Gud har kalt meg til, en av de andre er å mane til rene og hele liv. Gud kommer for å hente en ren brud, og han har kalt oss til å leve atskilt fra verden, i forstand verdier, tankesett og livsførsel. Vi er i verden, men ikke av verden.
Med tanke på hva Gud har gitt meg å dele er jeg glad at kristenlivet er en tros- og lydighetsvandring og ikke en popularitetskonkurranse, for da hadde jeg ligget dårlig an! Jeg vet mange ikke er glad i budskap som dette, men det bryr meg lite. Jeg vet Gud har sagt dette skal jeg dele og da er det viktigere å lyde ham enn å være opptatt av å alltid være likt.
Dagene tas som de kommer og ett skritt om gangen!
Kroppen er litt lettere siden det er varmere, men hode og annet er slått ut av varmen og allergi (tåler ikke medisinene mot allergi pga ME’n :)) Uansett hvordan dagene er såfpr vi hva vi trenger for den enkelte dag. «Som din dag er skal din styrke være!»
Håper dere hadde ei fin pinse og denne uken blir fylt med mye godt!
Klem til deg skjønningen! 🙂
Dette er veldig bra Cecilie. Som manna fra himmelen. Tenk om alle hadde lest Guds Ord som det står istedenfor å bli avhengig av sitt samfunn og pastor til å «forstå» Guds Ord. Ett liv alene med Herren, hvor Han knuser deg (selvet vårt), gjør deg mer og mer uavhengig av andre mennesker og mer og mer avhengig av Gud, er Hans vilje.
Vi har vårt korte liv her nede å lære Hans vilje og for å forstå mer og mer hvordan Hans Vei Er! De som ikke har rette motiver, vil snuble på Veien. Kun de ekte og oppriktige, de som elsker og frykter Hans Ord, finner Veien frem. Og lønnen i evigheten er verdt all forkastelse av andre og all smerte. Det er tross alt kun ett kort og flyktig liv vi lever her nede, mens evigheten er lang….
Gud Velsigne deg Cecilie. Fortsett med å forkynne Hans Ord og våg alltid å stole på Herren og det Han har lagt i deg! Guds Velsignelse!
Noen ganger er vi virkelig kortsynte, spesielt i vanskelige og tunge tider- da er det viktig å løfte hodet og feste blikket på den pris som venter oss. Vi må huske at hvordan vi avslutter løpet faktisk er utrolig viktig.
Alle som er frelst har fått den Hellige Ånd, og en av de ting han gjør erå åpenbare skriftene for oss og gi en visdom somforstanden vår ikke kan se eller gripe. Vi skal ikke gjøre oss avhengige av at andre må forkynne for oss, det skal være ett tillegg til egen tid med Gud i bønn og bibel. Samtidig er vi del av Kristi legeme og skal ikke holde oss borte fra forsamlingen eller hverandre, vi trenger hverandre på så mange måter. Men det er tider vi blir gåendes alene, og da er det viktigere å søke Gud om hjelp og trøst enn å tillate seg å bli bitter over manglende støtte og oppmuntring fra andre.
Takk for kommentar Kaktus,
må du og alle dine ha en velsignet god uke!
Hei igjen Cecilie. Jeg blir nok ikke menighetsløs for alltid. Tror jeg har fått noen tanker fra Gud som jeg må prøve ut. Så får vi se.
Ellers kan jeg komme med den gode nyheten, at jeg har blitt fri fra en tung byrde. Det var hva jeg trodde, og en ånd måtte fly ut. Jeg føler meg nå 50 kg lettere, som frisk luft på innsiden. Sårene og smerten sitter litt igjen, men det vill Herren ta etterhvert.
Jeg og min familie, dvs min kone og 2 minste barn (de største var for første gang 1 uke alene hjemme) var på Mallorca, i Alcuida i midten av mai. Det var første gang jeg var på chartertur, og det ga mersmak. Der brukte jeg tid med Herren og ba litt når jeg fikk tid for meg selv. Jeg leste da endel i Hebr 11, og så at tro ikke bare er overbevisning om ting du ikke ser, men også tillit til det en håper. Og da talte Herren til meg om at «jeg ikke lever som jeg er elsket, og ikke lever som om jeg er tilgitt» Da Herren talte dette, forso jeg at jeg måtte ta dette i Tro.(da må man ha tillit til Herren og stole på Hans Ord). Bare bestemme meg. At jeg var elsket, at jeg er tilgitt. Og det var første steget mot en større frihet ca 1 uke senere etter ferien.
Mange av de store problemene i Kristi Kropp har med skyld og skam å gjøre. Man klarer ikke helt å glemme dumme ting man har gjort (eller ting man tror man har gjort), og djevelen vill anklage så lenge han får lov til å gjøre det. Men skriften er veldig klar : Ber man om tilgivelse, så har man også fått den, selv om du ikke føler at du har fått det. Og har man vært tåpelig og gått inn på djevelens område, eller har slektforbannelser fra barndommen, så kan det være nødvendig med eventuelt en omvendelse, bekjennelse og så befrielse. All befrielse begynner med at man velsigner alle dem en husker å ha snakket nedsettende/kritiserende om, og ved å tilgi alle som man har imot.
Så jeg har startet på en vei av frihet, og av hele mitt hjerte, så ønsker jeg at du Cecilie skal få oppleve at det tyven har stjålet fra deg, skal han måtte gi igjen 7 ganger. Samtidig så forakter ikke Herren oss når vi går igjennom smerter og sykdommer. Jeg tenker at dybdene som Herren har vist deg, kunne du ikke ha sett om du ikke hadde gått igjennom tøffe perioder. Men jeg føler alltid med de som går igjennom tøffere ting enn hva mange andre gjør. Jeg synes du er tøff Cecilie, og at du fortsatt gir håp til de som er nedbrutt og som sliter. Du har en enorm gave der. Med den trøst som er blitt deg gitt, og gjennom smerte og lidelser, har du gitt både tid og hjerte til å trøste andre. På den måten så gir du Far ett stort offer som behager Han.
Gud velsigne deg og dine!