Det er veldig enkelt å legge skylden på djevelen for veldig mange ting. Jo, djevelen og hans agenter står bak mye av hva som ikke er godt, men det er ikke alt vi kan legge skylda på djevelen for.
Det finnes endel kristne som går rundt og synes at i deres kristenliv så skjer fint lite. Ikke har de de store åpenbaringer, ikke får de særlig ut av bibellesning eller bønn (de sjeldne gangene de gjør det) og ikke ser de tegn, under eller helbredelser skje. Og de skylder på djevelen for det ene med det andre, mens hva som egentlig er sannheten er at de burde ta en grundig kikk i speilet.
Vi kan ikke legge skylden på kjedelig, trått og begivenhetsløst trosliv på djevelen hvis vi selv ikke lever i samsvar med Guds ord og også har et disiplinert trosliv. Vi har selv ansvar for å ha struktur over bibellesningen vår, for å trofast (og jevnlig) delta i åndelige fellesskap og menighet, for å søke Gud i bønn og være i stillhet innenfor Herren og for å gjøre de ting Gud har sagt vi skal gjøre. Hvis disse tingene ikke er på plass vil vi leve mer i kjødet enn i ånden og vi vil ikke leve under en kontinuerlig helliggjørelse der Kristus vinner mer og mer skikkelse i oss. Hvis vi hører til i denne kategorien er det ikke djevelens feil at det skjer lite, det er vår egen.
Streb etter fred med alle, og etter helliggjørelse, for uten den skal ingen se Herren. (Heb. 12:14)
Det sitter i oss helt tilbake fra syndefallet, ønsket om å fraskrive seg ansvar og legge skylden på andre. Bare tenk på hvor fort Adam og Eva begynte med det etter eplet var inntatt. Og det har fortsatt slik siden den dag, vi mennesker liker bedre å anklage og legge skylden på andre enn å bære eget ansvar og skyld. Men ønsker vi å leve liv fylt av Guds kjærlighet, godhet, nåde og mirakelgjørende kraft så må vi ta ansvar for dette selv og ikke bare tro det kommer dalendes ned fra himmelen uten at vi skal gjøre noe som helst. Vi skal ikke prestere oss til belønning og velsignelser, men vi må legger tid, iver og krefter ned i å bli bedre kjent med Gud, i å leve i samsvar med hans bud og etter å søke Hans ansikt og hjerte.
Hold ut og la dere oppdra, for Gud tar seg av dere som sønner… For fedrene viste oss til rette bare en kort tid og slik de selv syntes var best. Men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet. All irettesettelse synes nok å være mer til sorg enn til glede mens den står på. Men siden gir den tilbake fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den. (Heb. 12:7a, 10-11)
Skal vi erfare en større fylde av Gud i vårt indre og også oppleve at Gud virker større ting igjennom våre liv, så må vi legge av oss selvet og viljen til «å styre egen skute». Å leve som kristen er ikke at vi har Gud med på lasset, det er at vi vandrer med Gud og lar Jesus bli større og mer synlig i og gjennom våre liv ved at «han får vokse og vi avtar» (Joh. 3:30). Gud vil ikke tvinge oss til å leve overgitte liv, men for dem som underordner seg Kristus venter et liv med spenning, glede og ja, motgang.
Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste. Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne. (Rom. 12:1-2)
lignende innlegg: Nytter ikke å bare be
med Gud i hverdagen 
Takker for fine ord igjen. God velsigne deg rikelig og takk for at du deler.
Takk for de spor du legger igjen etter deg Alex 🙂 Blessings
Måtte Han vokse og jeg avta. Jeg lengter etter dette, men, som du sier, jeg må bruke tid med Gud og hele tiden søke inn til Ham. Det nytter ikke å skylde på Djevelen når jeg ikke tar meg tid med Far, men lar meg distrahere av verdens stemmer. Sitter her en stille morgenstund med kaffekoppen og Guds ord, og kjenner at Han tar min hånd i det jeg søker Ham. Nå må jeg holde blikket festet på Ham gjennom dagen, tenk, Gud vil at jeg skal gå med Ham! Det er nåde og det er kjærlighet! Vi er så ønsket og elsket ❤. God bless, Pam på heia
Her var det bare så mye nydelig, takk for at du deler, du dyrebare!
Det er så lett å henge seg opp i hva vi ikke får til, eller så lar vi trivielle ting ta tid vi skulle brukt med Gud, men det gjelder å bruke de muligheter vi har til å søke Gud i bønn og bibel. Så tenker jeg at det er viktig at vi minner oss selv om at det er greit at vi har våre begrensninger. Gud vet hvordan vi har det, i kropp, sjel og hverdag, og han venter ikke at vi skal ødelegge oss på å søke ham, men at vi søker ham med hele oss slik vi er der vi er. Det er å ikke bruke sine muligheter, uansett om de er store eller veldig små, som er galt.
Ber om styrke og kraft for deg i denne uken, må Guds fred fylle tankene og hans glede ditt hjerte. Kjempeklem
Tusen takk kjære deg ❤. Ofte orker jeg ikke annet enn å lukke øynene og se for meg at jeg sitter ved Jesu føtter og lener hodet mot Hans kne. Det er sånn en god plass å være. Det er en sang som heter «hold mitt hjarta», husker ikke artisten (den Me husken altså), det gjør Han så inderlig gjerne, når vi ikke makter annet, så holder Han hjertet vårt ❤. Stor klem og solskinn til deg ❤