En levende tro

Hvis vår tro er bare ord og hodekunnskap er den til lite nytte, både for oss selv og andre. Nå som pinsa er her er det en god tid til ettertanke, er vi i et levende forhold med Gud eller er det dødt? Den Hellige Ånd ble ikke sendt av Gud for at vi skulle ha en magisk hjelper som fikser opp i rotet vi lager, men vi har fått Ånden slik at Kristus og korset skal bli åpenbart for oss og fordi vi trenger Guds hjelp og kraft til å leve liv til Guds ære.

Det er enkelt å si Gud velsigne deg til noen, men hvis det ikke vises i gjerninger, mister det mye av sin kraft og hjelp.

Det er enkelt å si at vi ber for andre, men å virkelig gå inn i bønn for noen er mer enn to linjer for å ha oppfylt vår selvpålagte plikt.

Det er fint å hjelpe andre, men hjelper vi dem Gud minner oss på at vi skal hjelpe eller bare dem vi synes fortjener det?

Vi er kalt til å leve liv som peker på Jesus og som vitner om den nåde, godhet og barmhjertighet vi selv er blitt møtt med gang på gang. Kalt til å leve liv vi ikke kan klare i egen styrke og visdom, men som gjør oss avhengige av Gud.

Det var ikke bare disiplene som trengte Den Hellige Ånds hjelp til å være vitner, vi trenger det hver eneste en av oss. Hver dag, hver time og hvert minutt er vi avhengige av Den Hellige Ånds hjelp.

Visdom til å ta gode valg, nåde til å tilgi, kjærlighet til å stå imot bitterhet, håp for å trøste, trøst for å styrke, styrke for å stå støtt, kraft for å vitne, forsørgelse for alle dagens behov. Vi trenger Jesus. Vi trenger Gud. Vi trenger å igjen (og igjen, og igjen) å fylles av Ånden. Vi kan ikke ha en levende tro, ei heller leve utvbår tro, uten Den Hellige Ånd.
God pinse til dere alle. Må du fylles av Ånden i overmåte rikt mål