Hvordan lever man egentlig med en kronisk sykdom? Ofte føler jeg at jeg bare karrer meg gjennom dagene, gjør hva jeg må gjøre, at jeg kun overlever. Jeg drømmer og lengter etter hva jeg kunne tenkt meg å gjøre, men jeg må innse daglig at det kan jeg ikke, fordi det er andre viktige som... Fortsett lesing →
Noen ord fra utkantstrøket
Jeg sitter her i utkanten og tenkte jeg skulle skrive noen ord til dere som er der inne, sånn sentralt i livet, sånn sentralt blant mennesker. Jeg sitter her ute ikke fordi jeg vil, men fordi jeg må. Tårene har trillet mang en gang fordi jeg også ønsker å være der inne, blant mennesker, blant... Fortsett lesing →
Bortenfor
Bortenfor den slitenheten som folk flest har kjent på, langt bortenfor, finnes det landskap av utmattelse som jeg lever i. Med sine tørrsvidde sletter og tomme elver, men kneisende fjelltopper og smale stier, ligger det der og vitner om en tomhet som ikke kan beskrives med ord. Utmattelse som er forbi sliten, langt forbi. Smerter... Fortsett lesing →
sliten…
når man på vei ut døra sukker for seg selv at "jeg håper ingen spør hvordan det går" fordi man vet at da vil tårene presse på, da er man litt mer enn vanlig sliten, da har man slitt ut utslittheten og er hvor jeg er. PS! Jeg vet det ligger kommentarer jeg ikke har... Fortsett lesing →
Hva med barna våre når vi er syke?
Først: Takk for gode, varmende og rørende kommentarer på forrige innlegg. Jeg er ikke der at jeg kan svare på alt (nesten ingenting egentlig, er krevende nok å skrive akkurat nå), men jeg leser hvert ord dere legger igjen. Jeg har hatt innmari dårlig samvittighet og mange vonde og såre følelser rundt det at mine... Fortsett lesing →
med Gud i hverdagen 