La meg si det med en gang, dette er en av de deprimerende ærlige ME-bloggpostene, så nå er du som helst vil lese oppmuntrende trosstoff advart. Men kjenner jeg meg selv rett, kommer det nok en avslutning i duren, jeg vet Gud er her, så herved er resten av dere også advart 😉 For å... Fortsett lesing →
Pyton følelse
Meg og mine er mer enn nok hvertfall for i dag og for i morgen... og slik har det vært i dager og uker nå, mer enn nok med det næreste. Og jeg liker det ikke, jeg synes det er en pyton følelse, for jeg tenker på deg og dine også og skulle ønske det... Fortsett lesing →
Glem ikke det viktigste…
Jeg visste det kunne komme, så jeg var forberedt, selv om jeg håpet jeg slapp unna denne gangen... Jeg snakker om "baksmellen" som vanligvis følger perioder der jeg ikke har kunnet organisere avtaler som det passer meg og ME-kroppen min. Og nå er det stopp. Stopp i kropp og stopp i hodet. Å leve med... Fortsett lesing →
Bare jeg kan det
Jeg kikket på forsiden av avisen og kjente hjertet sank, jeg skulle også ønske jeg kunne hjelpe andre som dem jeg leste om. Jeg kikker ut av vinduet og ser en i nabolaget er ute på tur med hunden, i joggefart, og jeg sukker og tenker at jeg skulle ønske jeg også kunne det. Jeg... Fortsett lesing →
Når sykdom skremmer mennesker bort
Mange som sliter med kronisk sykdom har erfart at mange mennesker ikke takler dette. Hvordan forholder vi oss til dette? I dag vil jeg minne deg om at selv om mennesker kanskje ikke ser deg, så ser Gud deg. Sykdom har en tendens til å drive mennesker bort, hvertfall sykdom som varer over tid. Det... Fortsett lesing →
med Gud i hverdagen 