Pyton følelse

Meg og mine er mer enn nok
hvertfall for i dag
og for i morgen…

og slik har det vært
i dager og uker nå,
mer enn nok med det næreste.

Og jeg liker det ikke,
jeg synes det er en pyton følelse,
for jeg tenker på deg og dine også

og skulle ønske det var ord
og handlinger jeg kunne gi
som lettet byrden din.

Tenk om vi sammen kunne gråte
og gjøre sorgen halvparten så tung,
for delt tårer er delt trøst i samme sleng

og tenk om jeg kunne orket
å være for deg det du trengte
og støttet og vandret ved din side.

Men for meg er det ikke slik,
ikke i dag, ikke i morgen,
og ikke de siste dager og uker

for den siste tiden har vist meg atter en gang
at jeg kun er et menneske
og et skrøpelig et er jeg òg…

Jeg vet at det for denne tid
er greit at jeg har nok med meg og mine,
men følelsen det bringer liker jeg ikke…

Å ikke ha krefter til å aktivt vise omsorg er for meg et ganske pyton sted å være, og slik har det vært ei tid nå, og jeg liker det ikke. Jeg liker ikke når verden snurper seg sammen og det meste dreier seg om å komme gjennom dagene og å være der for guttene. Jeg vil mer, jeg vil nå lenger, jeg vil ‘røre’ ved andre også… Vi er skapt for fellesskap og en viktig kilde til glede, styrke og oppmuntring er å få være sammen med andre, men det er ikke lett når man nesten ikke orker seg selv en gang…

Takknemlig er jeg, for mange ting. For kaffekanna som fikk overraskende julepynt av en av guttene for litt siden. For at vi har bakt og kost oss med julekaker i dag. Og minsten ville gjerne begynne på ny og bake noen titusener til, for de småkakene var gode. Takknemlig for gode ord og varme klemmer er jeg også, det er godt når en av guttungene kommer og legger armene om halsen og gir en varm klem! Takknemlig for våre hemmelige turer på kafè og for hysj-ikke-si-noe-handleturer for å skaffe gaver til broderen. Det er mye å være takknemlig for, og jeg velger å tenke på dette ofte.

Samtidig skal jeg ærlig innrømme, jeg synes det er pyton når jeg har mer enn nok med meg og mine, for det er ikke slik jeg vil ha det…

Jeg vet endel av dere som leser selv har deres tøffe tider, og jeg ønsker dere alle gode stunder der livet kjennes godt ut. Jeg sender varme klemmer og gode tanker, og ber om at fred fyller hjertene deres, at  trygghet stiller sjelen deres, at styrke fyller kroppene deres, at kjærlighet fyller ordene deres og at dere skal få oppleve at dere er dyrebare, høyt elsket og verdsatt. DU er fantastisk og uerstattelig! Ta godt vare på deg selv og de du har kjær!