... for om man faller treffer man bakken så mye hardere. Ikke uventet har det sagt stopp i hode og kropp, og det kom like plutselig som det vanligvis gjør. En liten ting var dråpen som fikk begeret til å flyte over og det var tommere enn tomt i energibanken. Men når det er sagt,... Fortsett lesing →
Til monstermammaer og mønstermammaer i alle variasjoner og fasonger
Siden jeg kjenner veldig godt at jeg lever i dag blir det ikke det helt store innlegget i anledning morsdagen, bare noen forte tanker. Morsdagen har gått stille og rolig til nå. Det har tikket inn et par meldinger men ellers er det ikke den store markeringen. Det blir fort litt slik når man er enslig... Fortsett lesing →
Et hull som aldri blir helt borte…
Tårene triller på gutten når han er trygt innenfor døra. Han hadde klart det, han hadde klart å la være å grine før han var hjemme. Han forteller kort hva det er og jeg sier: "Det er fryktelig vondt når noen gjør slikt" og han nikker med tårevått ansikt. Vel av med dress, lue og... Fortsett lesing →
Å fri seg fra fortiden
Det er februar igjen... for noen dager siden ble jeg sittende å tenke på nettopp det... februar... en måned som har gitt meg vendepunkter som har bragt både prøvelser og velsignelser. For akkurat 17 år siden forlovet jeg meg. Det skulle være starten på "for evig og alltid" men historien ble ikke som tenkt. Februar... Fortsett lesing →
En ryddet vei
Søndag ettermiddag var jeg på vei hjem etter et møte og jeg tok det rolig siden det var grapsete føre. For å komme best mulig ut av rundkjøringa var det letteste å sladde ut (da er det litt av et føre). På vei opp bakken sitter jeg og håper på at brøytebilen har vært og... Fortsett lesing →
med Gud i hverdagen 