Til monstermammaer og mønstermammaer i alle variasjoner og fasonger

Siden jeg kjenner veldig godt at jeg lever i dag blir det ikke det helt store innlegget i anledning morsdagen, bare noen forte tanker. Morsdagen har gått stille og rolig til nå. Det har tikket inn et par meldinger men ellers er det ikke den store markeringen. Det blir fort litt slik når man er enslig mamma, skal man ha noe stas på seg selv må mye gjøres alene, selv om klemmer og hjemmelaga kort varmer mer enn ord kan beskrive. Men dagens oppgaver er det ingen som tar, dagens ekstra kos må man fikse selv, slik er det bare.

Tanken min går i dag til de mødre som kanskje er litt i samme bås som meg, de som tidvis føler seg mye mer som monster-mamma enn mønster-mamma. Det er ikke lett å være forelder og oppdragerrollen går begge veier, vi utfordres og utvikler oss minst like mye (om ikke mer?) enn våre søte små. Vi finner fort ut at vi er ikke utrusta for rollen og at skal det fungere greit og godt nok er det mye mer et gi enn få forhold. Ja, sånn skikkelig kjærlighet-tingse-tangs med andre ord. Man både byr på seg selv og gir av seg selv til det kjennes tomt ut og da finner vi noen bortgjemte dråper som plasseres med viten og vilje hos de som betyr mest for oss, våre kjære. Det er noe utviklende og oppdragende i det å få barn, vi kan ikke lenger bare tenke på oss selv (selv om vi ikke må glemme oss selv heller. Og de i parforhold, for all del ikke glem din kjære). Til de av dere som føler dere ikke strekker til og at det tidvis er mer monster enn mønster, trekk pusten og husk at du er viktig og at du utgjør en forskjell. Bruk dagen til å huske hva som fungerer, ikke slå deg i hodet med hva som ikke går på skinner for tiden.

Tankene mine går til de som ikke kan tenke tilbake på mor å finne gode minner og kjenne varme følelser vekkes til live. Ikke alle har gode erfaringer med seg, slik er det, men det er en tung byrd å bære og det er for endel sårt og vondt å tenke på. Om det var svikt på grunn av manglende muligheter til å være den trygge gode voksne man skulle vært (misbruk, sykdom el.a.) eller om det er svik forårsaket med viten og vilje, det er likevel noe tungt og tomt når man ikke har de gode minnene. Jeg tenker på dere og jeg håper dere har klart å snu dette i eget liv overfor egne barn eller andre kjære. Jeg håper at dere har voksne som dere kan tenke tilbake på og minnes med glede, om det ikke var mor på ‘ordentlig’, håper jeg du hadde en trygg og varm voksen som hjalp deg gjennom.

Tankene går til de som kjenner sorg og savn over noen de nylig har mistet. Det å tenke at man skulle ringt og spurt om hjelp, men vet at ingen vil ta telefonen er vondt. Det å vite man ikke får rettet opp de ordene som ble feil er vanskelig. Det er de som er midt i en sorgprosess fordi deres mor eller morsfigur har død siste året eller to. Jeg tenker på dere og håper at dere klarer å huske de gode stundene dere hadde, at dere kan finne hjelp i de typiske ord og setninger som deres kjære sa.

Tankene går til de som er mamma for andre enn sine egne, jeg er så takknemlig for at det finnes mennesker med så store hjerter, åpne armer og hjem, takknemlig for at det er trygge havner rundt forbi, takknemlig for de som er der og viser vei. Takk for at du ser lenger enn deg og dine, at andre også får finne omsorg, glede og hjelp hos deg. Du er fantastisk!

Tankene går mange veier, selv har jeg en aller tiders god mamma og jeg håper mine sier det om meg også en dag, men for nå for de klare seg med en blanding av monster-og mønster-mamma, for det er tross alt slik hverdagen går. Noen ganger klarer jeg meg bra, andre ganger går det på trynet. Håper er at det totalt sett vil være bra nok.

Trampeklapp og HIPP HIPP HURRA for deg som er mamma, bestemor, ekstramor eller mor i en eller annen variasjon. GOD MORSDAG TIL DU!

du er: