Jeg sitter her og lurer på vitsen (=meningen) med å fortsette å blogge. Jada,en av de dagene igjen. Jeg skjønner ikke hvorfor det kommer over meg så ofte, for jeg vet at jeg ikke kommer til å nå all verdens mange, men Gud vil lede de som trenger det hit. Jeg vet at jeg kommer... Fortsett lesing →
Kan man dø av ME?
Jeg sitter godt plassert på benken og følger med på størsten sin fotball-trening. Det er en av de dagene der jeg har mer enn nok med å bare få oss på trening, og det liker ikke minsten. Han er på meg om at vi skal sparke og at jeg kan jo bare stå. Stå? Det... Fortsett lesing →
Joggesko fra i fjor
En dag i mars var det plutselig sommer. Joggesko og shorts fra i fjor ble plukket ut av skaper og bod. Det var deilig å igjen kunne springe i lette sko og med mindre klær, man føler seg litt friere liksom. Guttene tenkte ikke så mye over det, men ho mor merket fort at gjett... Fortsett lesing →
Du er fantastisk!
- Hvem har fortalt deg at du er så spesiell? spør hun spydig og kikker på ham. - Hvem har fortalt deg at du ikke er? svarer han stille tilbake. Har du opplevd mennesker som har en slik trygghet om hvem de er at ingenting ser ut til å rokke ved dem? De kan nesten... Fortsett lesing →
Tenk å kunne vært Tornerose…
... og sovet i hundre år uten dårlig samvittighet. Det hadde vært noe det, for nå er jeg så utmatta at selv de 3-4 timene ekstra på formiddagen hjelper fint lite, og å sove er vanskelig når det er vondt både her og der og det er store røde blinkenede tall i energi-bankboka. Da hadde... Fortsett lesing →
med Gud i hverdagen 