noen ganger føler man seg bare.... tom... tommere enn tommest... og slik har det vært ei stund her... kroppen tar seg ett par hakk opp og jeg kan pt gå mellom 2-300 meter utendørs hver... Fortsett lesing →
Det umettelige «jeg-vil-ha!» monsteret
Jeg kom plutselig til å tenke på en samtale jeg hadde med eldstegutten for ca 4 måneder siden. De som er kjappe i hodet regner seg fort fram til at det var i starten av desember og gjett hva som er i tankene på smågutter da? Jeg vil ha! Jeg vet ikke hvor mange ganger... Fortsett lesing →
Når mine forandringer forstyrrer andres hverdag
Jeg har begynt oppgaven med å kategorisere og tagge de over tohundre innleggene jeg har importert fra den gamle bloggen min. En ting jeg har oppdaget er at alt som ble publisert på den gamle bloggen, nå blir publisert på nytt hver gang jeg får korrigert og oppdatert innleggene slik at de passer denne bloggens... Fortsett lesing →
Hærlige ærlige barn!
Det er en ting jeg har spesielt sansen for med guttene mine, de er ærlige, om godt og vondt. Jeg har nevnt tidligere at minsten sa "Jeg vil ikke ha deg som mamma, du er alltid syk..." som ett uttrykk for savnet han føler over de ting vi ikke kan gjøre. Men så er det... Fortsett lesing →
Jeg trenger ikke bli frisk for å tro at Gud er god
Det er en kommentar jeg har fått endel ganger de siste årene som har forundret meg, hvordan kan du fortsatt tro etter alt du har opplevd? Hva får mennesker til å tenke noe slikt, hva får dem til å kommentere og spørre om det? Jeg vet at to av årsakene er omsorg og forundring. De... Fortsett lesing →
med Gud i hverdagen 