Jeg har begynt oppgaven med å kategorisere og tagge de over tohundre innleggene jeg har importert fra den gamle bloggen min. En ting jeg har oppdaget er at alt som ble publisert på den gamle bloggen, nå blir publisert på nytt hver gang jeg får korrigert og oppdatert innleggene slik at de passer denne bloggens oppsett. Kanskje fordi de ikke er publisert på WordPress tidligere? Jeg ser at innleggene kommer på «nyeste poster»-lista, men jeg er usikker på om alle som abonnerer på bloggen får beskjed om de oppdaterte innleggene som om de er nypubliserte. I så tilfelle; beklager at mine forandringer påvirker deres hverdag, at jeg kommer inn og forstyrrer med ting som ikke er nytt. Jeg trenger å gjøre disse endringene for å få en bedre struktur og for å forenkle!
Og her hopper vi mer eller mindre (kanskje mest mindre) galant over til noe som faktisk har likhetstrekk. Livene våres.
Jeg har tenkt på det flere ganger, spesielt etter jeg har oppdaget at gamle innlegg kommer opp som nye poster, at det er forandringer jeg må ta i mitt liv som på en eller annen måte påvirker andre. Og jeg vet det ikke alltid oppleves som meningsfylt for den andre part… det kan rett og slett virke forstyrrende og iriterende… Men skal jeg la være å gjøre nødvendige forandringer av hensyn til andre? Skal jeg av frykt for å irritere og forargre andre la være å gjøre noe som vil hjelpe meg? Skal menneskefrykt få holde meg i fast grep og hindre endringer, eller skal jeg tørre å ta de nødvendige skritt og ta de reaksjoner som kanskje kommer? For det er jo ikke sikkert at reaksjoner kommer…
Jeg bør ikke la andre mennesker ha den kontroll og makt over meg, jeg bør ikke la frykt for andre hindre meg fra å gjøre noe positivt i eget liv. Jeg skriver bør, og ikke skal, fordi vi alle til tider, noen mer andre mindre, lar oss styre av andre. Vårt ønske om å være andre til behag, ønske om å ikke skuffe andre, ønske om å ikke tråkke andre på tærne, kan holde oss tilbake fra å bedre vårt eget liv, hindre oss fra å gjøre vårt beste, hindre oss fra både å stå opp for og å gjøre hva vi vet er rett.
Vi sier ja til å hjelpe fordi det forventes, vi unngår konflikter fordi vi ønsker ikke å fornærme noen, vi tillater ting vi egentlig ikke liker fordi andre jo lov til å ha sine meninger og holdninger… vi tillater til tider å bli tråkket på og holdt nede fordi vi ikke vil ‘gå imot’ andre. Det er liksom bedre å lide i taushet og beholde bekjentskap, posisjon, verv ol enn å tørre å stå opp for hva vi mener og som den vi er… Er det egentlig verdt det? Vi utsletter oss selv fordi vi er redd for hva andre vil si og mene, er det riktig?
La ikke frykt for andre hindre deg ifra å gjøre hva som er rett, hindre deg fra å beskytte eget hjerte, hindre deg fra å ivareta deg selv og din familie. Hvis ikke du kan ta vare på deg selv, hvordan kan du fullt og helt ta vare på andre? Og så det er sagt, jeg snakker til meg selv også…
Gud har kalt oss til frihet, til å kunne stå med rak rygg å være oss selv, med både gode og mindre gode sider. Gud sier at vi skal frykte Herren mer enn mennesker, Gud sier at Han er nær den med sønderbrutt hjerte, Han leger og gjenoppretter. Gud kan ta oss forbi vår fortid, han kan lege sårene, fjerne skammen, Han vil føre oss ut i frihet.For meg er ikke frihet å ha penger nok til å kjøpe hva jeg vil, reise hvor jeg vil eller få oppfyllt alle mine drømmerog ønsker, For meg er ekte frihet muligheten til å være meg selv og å bruke mine styrker, gaver og talenter i det gode sin tjeneste, til Guds ære og menneskers frelse.
Da Jesus vendte tilbake etter å ha blitt fristet i ørkenen, var den første «prekenteksten» han leste fra bokrullen en som vitnet om hvorfor han var på jord: Luk.4:18-19
Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren.
Gal.5.1 sier: Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen.
Ef.1:7 sier: I ham har vi friheten, kjøpt med hans blod, tilgivelse for syndene. Så rik er Guds nåde…
Så beklager om mine forandringer forstyrrer din dag og lager litt kaos i ditt liv innimellom, men så lenge jeg vet at det er rett og godt, vil jeg gjøre det. Jeg ønsker ikke la andre mennesker få binde meg med deres forventninger og krav, jeg ønsker å være meg selv og fri til å ære Gud og hjelpe de mennesker jeg blir velsignet med i mitt liv. Jeg vil ikke følge tradisjoner bare fordi det er slik vi gjør det, jeg vil ikke være som alle andre for å passe inn, jeg vil være meg selv og daglig strekker jeg meg etter å bli en bedre meg.
med Gud i hverdagen 
Fortsett med å være deg selv. Det finnes alltid noe å frykte. Men for hver ting man tørr å utfordre i sitt eget liv, så bryter man en grense. Neste gang er frykten brutt.
Å ha mye penger kan føles godt. Men jeg og kona er enig med at den stunden vi nesten ikke hadde noe og knappt råd til mat, var den beste perioden. Man blir mer kreativ og nøysom og man blir mer avhengig av at Gud dukker opp og hjelper til.
Daglig blir postkassen bombandert av ting man burde og skulle kjøpe/hatt, og likevel, man behøver det ikke. Selv med 9 mnd betalningsutsettelse….
Viktig å finne seg selv i alt det man opplever, og ta mindre hensyn til omstendighetene. De kan man ikke tilfredsstille uansett. Enten liker folk deg ellers gjør de det ikke. Og liker de deg ikke når du har en dårlig dag, så er de heller ikke noe å samle på når dagene går bedre….
Ha en god dag!