Det umettelige «jeg-vil-ha!» monsteret

Jeg kom plutselig til å tenke på en samtale jeg hadde med eldstegutten for ca 4 måneder siden. De som er kjappe i hodet regner seg fort fram til at det var i starten av desember og gjett hva som er i tankene på smågutter da? Jeg vil ha! Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg fikk høre den; jeg vil ha… jeg vil ha…

Den ene dagen dukker en tanke opp i hodet mitt,det umettelige jeg-vil-ha monsteret. (Jeg har faktisk tenkt jeg skulle tegne det, men er da ikke kommet så langt) Og det blir utgangspunkt for en fin samtale som starter med at jeg setter med på huk ved siden av gutten og kikker han i øynene mens jeg spør; men hvis du får alle de tingene du sier du ønsker deg, er det da slik at du aldri vil ønske deg noe mer? Nei, det er jo ikke slik innrømmer gutten. Er det ikke så at da er det bare nye ting du har lyst på? Jo det er jo det… Og alle de tingene du sier du ønsker deg, ønsker du deg dem virkelig eller virker det bare kjekt, tøft og kult ut akkurat nå? Det tar litt lengre tid før svaret kommer, vel egentlig så ønsker han seg ikke alle de tingene, men de var jo kule.

Jeg har ikke problem med å forstå gutten jeg, selv vi voksne ønsker oss en hel masse av ting- og ofte glemmer vi selv å tenke på at det kan være at det umettelige jeg-vil-ha monsteret som sitter på skuldra vår og hvisker «mer mer mer» til oss. Samtalen kommer nå inn på akkurat det, for jeg sier: Er det nesten ikke som et umettelig monster som alltid vil ha mer? Han tenker, jo det er jo egentlig det. Vi snakker også om forskjellen på hva vi trenger og hva vi ønsker oss, og at det er ikke galt å ønske seg ting- men det går ann å gjøre det innen rimelighetens grenser. Vi blir enige om at han skal tenke litt mer nøye over hva han mest vil ha, hva han synes er bare kult og hva han trenger.

Bibelen sier vi skal være fornøyde med å ha nødvendighetene, samtidig snakker den om en kjærlig Far som elsker å overøse sine barn med gode gaver. Selvsagt skal barna mine vite at det nødvendige er på plass, de skal ikke trenge tenke på det en gang, og selvsagt skal de få ting som ikke er nødvendig også. Men de trenger også å lære at vi får ikke alt vi ønsker oss, og at det er ikke slik at vi slutter å ønske oss noe fordi vi får hva vi ønsket oss. Jeg-vil-ha monsteret er virkelig umettelig…

Er jeg fornøyd med at det basale er dekket eller vil jeg også bare ha mer? Er ikke det en av tingene som driver mange i dag? Jeg vil ha mer… mer ansvar, mer lønn, mer plass, mer nye ting, mer moteriktige klær, mer ferie, mer mer mer… Hva hvis vi i stede for mer klarte oss med mindre? Ville vi da ikke gledet oss mer over det vi unnet oss?

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: