Det er en ting jeg har spesielt sansen for med guttene mine, de er ærlige, om godt og vondt. Jeg har nevnt tidligere at minsten sa «Jeg vil ikke ha deg som mamma, du er alltid syk…» som ett uttrykk for savnet han føler over de ting vi ikke kan gjøre. Men så er det dagen derpå, og gutten spretter opp fra matbordet og rydder som en helt. Han skyller det skitne og rydder inn i kjøleskapet, jeg vil gjøre mitt men får beskjed om å sitte ned med beskjeden «du er jo syk…».
Jeg liker den hærlige ærligheten som stråler fram gjennom ord og handlinger. Du er min mamma og jeg er glad i deg, du er syk og jeg liker det ikke, du er syk og jeg finner glede i å hjelpe deg, du er min mamma og jeg er glad i deg!
Jo, jeg overforenkler litt, men det er ett av budskapene i ordene og handlingene. Men den kanskje viktigste er at han vet han er elsket og at han er trygg. Han hadde ikke sagt og gjort hva han gjorde hvis han ikke visste det, han vet at det er rom for hele ham, på godt og vondt. Han får lov til å være sint og lei, og han får lov til å glede seg og hjelpe- han får være seg selv, og som for oss alle er det på «godt og vondt».
Mine spørsmål blir… takler jeg denne ærligheten på en god måte? Hjelper jeg til eller hindrer jeg en god utvikling i en vanskelig situasjon? Bærer jeg guttene når tingene blir tunge, eller legger jeg ekstra byrder på deres spinkle skuldre ved å ikke forstå? Klarer jeg å være en voksen som hjelper barnet å bevare uskyld og barnlighet i en til tider tøff hverdag… klarer jeg å gi rom for glede og lek også når mine dager er mørke og tunge… Jeg har mine svar, jeg ser dem i guttenes øyne, jeg ser det i deres handlinger og hører derer ord- og de dager jeg ikke føler jeg klarer å være en god mamma, er en «nattaklem som skal vare natta lang» og «mamma, klø meg litt mer på ryggen» en ubeskrivelig god trøst!
Jeg ønsker å være ett slikt barn av Gud, at jeg tør være åpen med godt og vondt. Jeg kan krype opp på pappa’s fang og innrømme at ikke alt er greit, at jeg har vondt, at det er tøft. Jeg vet at jeg blir møtt med kjærlighet og forståelse, jeg får lov å være lille meg, være meg selv. Ved at jeg og mine følelser blir bært av Gud når jeg sliter, blir jeg gitt styrke til å fortsette… fortsette å leve livet og ikke bare overleve dagen
«Jeg vil minnes Herrens velgjerninger og prise ham for hans storverk, for alt det Herren har gjort for oss, for den store godhet som han i all sin nåde og miskunn har vist mot Israels ætt. Han har sagt: «Ja, de er mitt folk, sønner som aldri sviker.» Og han ble en frelser for dem. I all deres trengsel var det ingen trengsel. Hans egen engel frelste dem. I sin kjærlighet og medlidenhet løste han dem ut. Han løftet dem opp og bar dem alle dager fra gammel tid av.»(Jes.63:7-9)
«Salige er de som er fattige i sin ånd, for himmelriket er deres.
Salige er de som sørger, for de skal trøstes.
Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden.
Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.
Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.
Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.
Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.» (Matt.5:3-9)
med Gud i hverdagen 
Jeg har en award til deg hos meg, vil du ta imot?
Hilsen melivetpaaslep
wow… nå ble jeg skikkelig overraska!
Må trø til en av dagene da med noen overraskelser,
men tror nok at jeg som deg trenger litt tid til å plukke ut 8 nye!
Takk for oppmuntringen og god helg til deg og sine!
Ja, det er godt å ha barn som er så åpen både på det som er godt og ondt. Barn forsøker ikke noe annet enn sånn de er.
Det er sånn vi også må komme til Faderen, bare som vi er, på gode dager og onde dager. Han tar alltid imot oss, selv om det ikke alltid føles sånn ut. Men Han skapte oss for å være sammen med oss, og noe annet er det vanskelig å gi Gud (ettersom alt det skapte tross alt er hans).
Gir vi Gud tid, så hysjer Gud ned hele universet, for å høre nettopp deg. Når du sukker, stønner, gleder deg eller gråter, Gud lytter oppmerksomt. Det er mye av Hans glede er sentrert rundt det Han skapte, og Menneskene er i særstilling til å kunne røre Han på dypet som små barn.
Men som voksen er det ikke alltid lett å være som barn, fordi samfunnets krav og menneskers forventning og menighetens forventning er som en usynlig vegg av press. Men Jesus sa » «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. 4 Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket. 5 Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg.» Matt 18
Så vi har faktisk noe å lære av våre barn, og være som ett lite barn innenfor Faderen i enkelt sannferdig tro. Ha en velsignet dag Tone, for deg og dine!
vi har mye å lære av de små; både de som er små i alder og de som er små i seg selv. Ærligheten over å ikke kunne klare alt trenger ikke bli til fordømmelse, den kan bli til forløsning. Selv om vi vet ingen klarer alt, blir for ofte det perfekte målet, i stede for at vi hele tiden strekker oss etter å bli bedre.
Jeg liker verset «de rene av hjertet skal se Gud»- et rent hjerte er ett ærlig hjerte. Gud vil jeg skal være ærlig om meg selv og mitt liv, og Han lover at jeg deretter vil se mer av hvem Han er. Det er ett mektig løfte!
Jeg elsker mine barn uansett, og slik er Gud med meg også… Jeg trenger en dypere åpenbaring av det i hjertet hele tiden. Nytter fint lite at det sitter i hodet hvis det ikke tar den korte lange turen ned til hjertet og grunnfestes der. Guds nåde er nok, det er fullbrakt. Milevis over fatteevne det, å velge å tro må til!
Velsigna god helg til deg og dine Kaktus! Jer.17:7-8 til du. 🙂