dyrebare juveler

Det er noen vers som har fulgt meg i endel år og av flere grunner. Første gangen jeg kjente Gud gav meg ordene personlig stod jeg i en ganske vanskelig livssituasjon. Jeg hadde halvåret tidligere blitt alene med mine to gutter da pappa'n flyttet ut for å samle litt mer krefter til å kunne jobbe... Fortsett lesing →

A Broken Hallelujah (I am redeemed)

tears are running down my cheeks I bow my head and sighs O God no words to give, no praise to sing a broken heart, an empty soul the world have torn my heart apart and sickness left me powerless scars beneath a false facade tells what turmoil did to me A silent whisper soaked... Fortsett lesing →

Gud kom for de som ikke kan selv

Den herlige kristne broderen skal dele ett bra utsagn han har hørt en profilert kristenmann si. "Gud hjelper den som hjelper seg selv" sier karen og da tenner jeg i boks og utbryter "DET ER LØGN!" før jeg får tid til å summe meg og heller svare tilbake på en mer rolig og sivilisert måte.... Fortsett lesing →

uhellige meg

Innimellom biter jeg hardt i tunga for å ikke si høyt hva som skriker inni tankene mine, jeg prøver så godt jeg kan å ikke si de ordene jeg vet vil rive ned og såre. Jeg har sååå lyst til å bare ta igjen og slenge med leppa, men jeg vet det vil gi en... Fortsett lesing →

Blogg på WordPress.com.

opp ↑