Det er ett par måneder siden dette innlegget ble skrevet. Det handler om at andre synes man forsvinner og ikke er seg selv lenger og om de begrensninger og endringer sykdom kan føre med seg. Jeg hadde egentlig glemt det litt ut til i dag da et par andre bloggere satte meg på tanken om... Fortsett lesing →
Kan man dø av ME?
Jeg sitter godt plassert på benken og følger med på størsten sin fotball-trening. Det er en av de dagene der jeg har mer enn nok med å bare få oss på trening, og det liker ikke minsten. Han er på meg om at vi skal sparke og at jeg kan jo bare stå. Stå? Det... Fortsett lesing →
Tenk å kunne vært Tornerose…
... og sovet i hundre år uten dårlig samvittighet. Det hadde vært noe det, for nå er jeg så utmatta at selv de 3-4 timene ekstra på formiddagen hjelper fint lite, og å sove er vanskelig når det er vondt både her og der og det er store røde blinkenede tall i energi-bankboka. Da hadde... Fortsett lesing →
Glede i sorgen og latter mellom tårene
Det har vært ei rar tid i det siste, jeg kjemper mot en stadig dårligere allmenntilstand og skal samtidig smile og le og klare alle hverdagens oppgaver og utfordringer med styrke og mot. Jeg kjemper mot meg selv og lysten til å gi opp, samtidig som jeg leter etter de dråper av krefter jeg kan... Fortsett lesing →
God (mor)morsdag ❤
Jeg hadde en god del planer for denne dagen, men etter som dagen nærmet seg ble flere og flere planer skrinlagt og i dag stod vi igjen med at min kjære mamma var invitert på middag. Mer var det ikke krefter til, og bare det virket en smule i overkant etter som dagen skred fram...... Fortsett lesing →