Er det noe jeg for tiden har ett svært ambivalent forhold til, er det snø. Snø i de mengder det har dalt ned de siste ukene, gir meg både hodepine og kroppsverk og den gir hvile for øynene og sjela. Hva som er mest fremtredende avhenger av øyeblikket du spør meg eller tiden jeg tenker... Fortsett lesing →
ett glimt av evigheten
Den siste uka har vært skikkelig rar og god. God fordi kroppen har vært "lettere" enn på åresvis, og rar fordi det er uvant. Jeg sa til noen at kroppen er bedre enn på over to år, og etter å ha tenkt litt mer over det kom jeg til at det er faktisk lengre siden... Fortsett lesing →
Skjønne gamlemor
Det er dager jeg tenker at det eneste jeg er god til, er å fortsette å fortsette. Å ikke gi opp er noe jeg er blitt god til. Men de grå triste dagene når jeg føler det er det eneste jeg gjør bra, er det ingen god tanke. Og da er det så viktig å... Fortsett lesing →
lørdagens store planer
Jeg har store planer for denne dagen. Jeg skal klare å spise minst tre ganger, men håper på fire. Jeg skal ta ned klær, brette dem og legge dem i skapene og jeg skal ta en dusj. Det er hva jeg håper å klare denne lørdagen. Ja, og så skrive noen linjer på ett innlegg... Fortsett lesing →
ett mørkt og stille rom
det er hva jeg har ønsket meg i flere timer nå... ett rom der det kun er mørk skumring og ikke no' skarpt lys, ett rom der det ikke er glade barnestemmer, vaskemaskin som durer eller dørklokke som ringer... ett rom der hode og kropp kan få den etterlengtede freden og roen, muligheten til å... Fortsett lesing →