Det er så fort å miste blikket av Jesus når hverdagen er på sitt travleste eller vanskeligste. Vi blir fokusert på å klare hva som er rett foran oss og i vår iver etter å komme igjennom så biter vi tennene sammen og gir vårt beste. Uten å tenke over det så begynner vi å... Fortsett lesing →
I morgen er ikke her enda
Det er ikke alltid så enkelt å leve i den dagen man har. Vi kan ha en fortid som gjør at gårsdagen preger denne dagen i stor grad, eller vi kan ha bekymringer for morgendagen som stjeler dagens krefter og vår evne til å være fullt og helt tilstede. Det å lære seg å leve... Fortsett lesing →
Glem ikke det viktigste…
Jeg visste det kunne komme, så jeg var forberedt, selv om jeg håpet jeg slapp unna denne gangen... Jeg snakker om "baksmellen" som vanligvis følger perioder der jeg ikke har kunnet organisere avtaler som det passer meg og ME-kroppen min. Og nå er det stopp. Stopp i kropp og stopp i hodet. Å leve med... Fortsett lesing →
Er døra på gløtt kan du gå inn
Jeg husker fortsatt noe sosial- og helsefaglæreren min fortalte for over 20 år siden. Vi hadde om familien og familieforhold og de endringer som kommer med årene. Hun fortalte hvordan hun hadde gjort det da hennes gutt kom i tenårene og plutselig ikke syntes det var greit at mor kom inn hver kveld og snakket... Fortsett lesing →
Med hjertet i en glassboks
Jeg har lurt på hvordan jeg har kommet igjennom de siste ukene og månedene så pass greit som det tross alt har gått. Og kanskje kan jeg inkludere enkelte av de siste årene også i den kategorien jeg fant ut at jeg befinner meg i. En av årsakene til at det går bra er fordi... Fortsett lesing →
med Gud i hverdagen 