Den siste måneden har jeg gått fra vondt til verre. På vei fra den ene har jeg passert en trang dal med en smal sti. Ved min ene side gikk håpet, håpet om at det skulle gå og at jeg ikke skulle bli dårligere (vi må aldri slippe håpet) og ved min andre side gikk... Fortsett lesing →
Hva med barna våre når vi er syke?
Først: Takk for gode, varmende og rørende kommentarer på forrige innlegg. Jeg er ikke der at jeg kan svare på alt (nesten ingenting egentlig, er krevende nok å skrive akkurat nå), men jeg leser hvert ord dere legger igjen. Jeg har hatt innmari dårlig samvittighet og mange vonde og såre følelser rundt det at mine... Fortsett lesing →
Når hjernen sitter fast i i fjor
La meg si det med en gang, dette er en av de deprimerende ærlige ME-bloggpostene, så nå er du som helst vil lese oppmuntrende trosstoff advart. Men kjenner jeg meg selv rett, kommer det nok en avslutning i duren, jeg vet Gud er her, så herved er resten av dere også advart 😉 For å... Fortsett lesing →
Gud vet hva vi trenger
Stakkars lille søkende sjel... Jeg lo godt da jeg hadde en sjekk av søkerord som ledet andre til den andre bloggen min. I dag (som er blitt i går når jeg trykker publiser) hadde det kommet innom noen som hadde søkt på "ord for dagen om kyr". Fint, jeg skal innrømme at jeg smilte godt... Fortsett lesing →
Et lite lys i en mørk natt
Jeg har visst det, jeg har bare ikke kunnet se det i det siste, at det finnes noe slikt som sol, stjerner og måne. I kveld bestemte noen av dem seg for å vise seg for meg i all sin glans og jeg, jeg ble stående å se på en skinnende, høythengendes banan og lette... Fortsett lesing →
med Gud i hverdagen 