Et lite lys i en mørk natt

Jeg har visst det, jeg har bare ikke kunnet se det i det siste, at det finnes noe slikt som sol, stjerner og måne. I kveld bestemte noen av dem seg for å vise seg for meg i all sin glans og jeg, jeg ble stående å se på en skinnende, høythengendes banan og lette også mysende til jeg fant Karlsvogna. Måtte jo ha med meg den! Og lurer du på hvorfor, kan du lese det her.

De siste ukene har vi så vidt sett snurten av sola, og stjerner og måne har også vært sjeldent syn. Det har vært ganske så grått og trist på denne kanten av Sørlandet i det siste, og jeg kjenner meg igjen i det hele. Først lavet det ned tonnevis med snø som skulle bort, så regnet det i ukesvis, og nå blåser det så ting tar seg uventede og uønskedeflyve turer i det blå. Innenfor veggene leves livet etter beste evne, for det har vært trasige saker det også. Fjoråret sluttet nørkt og tungt med viten om at starten på det nye ville bli hard, og det har den blitt. Men jeg er utrolig takknemlig til Gud for at jeg ikke har trengt å bekymre meg for morgendagen og at jeg har kunnet ta dagene i vissheten om at vi hver dag får nok styrke. Og det forundrer meg at etter alt som er gjort, er jeg fortsatt i loddrett stilling og ikke vannrett.

I fjor høst hadde vi utredning på eldsten fordi han har slitt med utmattelse noen år, og vi har nå fått alle svarene og det er ingen fysisk eller psykisk forklaring på hvorfor. Hva vi også har fått siste halvåret, er muligheten til å tilrettelegge mer for ham, så nå er han bedre enn på lenge, selv om det er et godt stykke vei tilbake til normalen. Det ble også avdekket annet under utredningen så vi hadde utredning i desember og han ble satt på medisiner for astma og det ble også bestemt allergivaksinering da det er mye verre enn vi har visst (selv om jeg har visst det var mer enn fastlegen har funnet tidligere, for han sliter fra feb-aug). Så de 7 første ukene i år var det faste turer hver uke til spesialist i en naboby for vaksinering, og vi skal holde på i litt over 2 1/2 år til, men nå er vi ferdige med den intensive delen, heldigvis!

Ja, det har vært som om sol, stjerner og måne har vært borte fra livet, akkurat som det har vært fraværendes ute. Men jeg har jo visst at de finnes fortsatt, selv om jeg har sett fint lite til dem. Akkurat som jeg har visst at Gud er med og nær, selv om jeg har «merket» lite til det. Og dette var det jeg tenkte over mens jeg kikket på en gyllen banan og noen strålende erter i kveld- at selv om vi ikker merker at Gud er nær, så er han det. Akkurat som sol, stjerner og måne fortsatt eksisterer selv om jeg ikke ser dem, er Guds trofaste kjærlighet og nåde også alltid tilstede i våre liv.

Tidligere i uka fikk jeg ett vers jeg har gått og tenkt over og smilt over, og det er fra Salme 27:5

Han gjemmer meg i sin hytte på den onde dagen.
Han skjuler meg i sitt telt og løfter meg opp på klippen.

Årsaken til at jeg har smilt er en sammenligning jeg har dradd tidligere på dette verset, og det er den derre hytteturen. Å kunne gjemme seg hos Gud og finne hvile, trygghet og nye krefter er en god ting, og det er en type hyttetur jeg har lite imot, hvertfall når det er høst og vinter på en gang i livet. Men så har jeg tenkt at det er ganske så ulikt hvordan vi håndterer slike tider vi mennesker, noen drar på hyttetur med Gud, mens andre tar en hytte-tur mot Gud. Jeg velger å finne hvile og styrke hos Gud i stede for å knytte neven og anklage ham for å ikke være her eller hjelpe. Jeg tror at vi alltid har denne muligheten… vi kan enten gå til Gud for å få hjelp med det tunge og vanskelige eller vi kan anklage Gud for det hele. Enten går vi til Gud med tingene som skjer eller så går vi mot Gud for dem.

Gud har vært med gjennom alle de mørke dalene og tunge oppoverbakkene jeg har slitt meg gjennom i det siste, og jeg vet han vil være med meg gjennom hva som ligger foran av utfordringer og oppgaver også. Akkurat som sola alltid skinner bak skyene er Guds kjærlighet trofast og alltid tilstede i våre liv, det er bare ikke alltid vi merker det fordi noe stenger for utsynet. Så, i stede for å ta en hytte-tur mot Gud har jeg hatt hyttetur med Gud i det siste, og jeg tror den turen kommer til å vare ei stund til.

Takk for den omtanke og omsorg som er uttrykt gjennom kommentarer og mail, jeg har det greit tross alt som skjer. Veldig sliten tidvis og med et hode som ikke vil fungere særlig (hvertfall ikke skrive eller forholde meg til slikt), men det vil gå seg til det også! Jeg fikk jo avlevert noen ord nå, ikke verst! Håper du har det godt? Og hvis du opplever trasige og tøffe tider, slik jeg har vært oppi ei god stund, så håper jeg du velger å dra på hyttetur med Gud i stede for mot ham. Jesus elsker deg! Kjempeklem til dere alle! Må Guds nådefulle og trofaste kjærlighet fylle hjertene og må hans styrke og visdom hjelpe dere å stå støtt i deres hverdag og liv!