Jeg ser skuffelsen skylle over guttungen, vi kan ikke det heller. Mor sukker tungt inni seg og strever med å holde tårene bak øynene. Nei, vi kan ikke det heller tenker jeg for meg selv. Jeg har lyst til å snakke med deg, det er månedsvis siden sist jeg så deg, men jeg orker ikke.... Fortsett lesing →
Nok liv igjen
Livet ble kanskje ikke som jeg- eller du- ønsket, men vi må aldri glemme at vi har nok liv igjen til å skape forandring og godhet. Fordi om vi har opplevd vondt, kan vi velge livet, vi kan velge å leve og ikke bare overleve. Det er lett å la smerten fra fortiden holde oss... Fortsett lesing →
Hvem vil du være?
Vi har veldig lett for å spørre mennesker om HVA de gjør når vi holder på å bli kjente. På en eller annen måte har vi oppfatningen at det vil fortelle oss noe viktig om hvem de er, noe som nødvendigvis ikke er sannheten. Enkelte har en jobb de ånder og lever for døgnet rundt,... Fortsett lesing →
Manus er ferdig!
I går kveld klokken 22.35 trykket jeg send i mailprogrammet, trakk pusten dypt og tenkte: "Ferdig... jeg er ferdig". Det var siste gang jeg sendte over deler av et manus jeg har jobbet med siden desember i fjor. Jeg er ferdig, hele manus er skrevet. Jeg (av alle, er mine tanker) har skrevet et helt... Fortsett lesing →
Når Jobs venner kommer på besøk
Mange av oss som har måtte forholde oss til kronisk sykdom over flere år har mange ganger opplevd at det kommer mennesker med forstå-seg-på-holdning og god mine. Ordene deres kan sånn sett være greie nok, men det er en tone og holdning over det hele som gjør situasjonene trykkende og negative. Hva gjør vi egentlig... Fortsett lesing →