Spørsmålet i tittelen kom fra eldstegutten for ett par uker siden. Det er noe vi går og venter på, går og håper på. Det er noe vi trenger og som vi enda ikke ser en løsning på. Hvor lang tid kan det egentlig ta? Har du tenkt det noen gang? Hvor lang tid kan det... Fortsett lesing →
ukul historiebygging
Det er de enkle tankene som får plass en søndagskveld der hodet ikke er med og kroppen nykker til i svimmelhetsanfall. Dagen har vært innholdsrik da storfamilie er besøkt, der nye medlemmer er hilst på og jeg smått har fått ett inntrykk av dem. En dag full av mye godt men som også tok mye... Fortsett lesing →
Trofasthet
Dette innlegget er i utgangspunktet ikke skrevet for bloggen, men jeg pleier alltid å poste hva som skrives for andre sammenhenger her også. Selv om det er skrevet for en menighetssammenheng, er det kanskje et av de viktigste spørsmål vi kan stille oss i denne tid: Er vi trofaste med hva som er gitt oss,... Fortsett lesing →
å ta tid sammen
Guttene spretter rundt med et humør som minner mer om en tordensky enn en solskinnsdag. Det er utrolig hvor fort det tordner når de skumper borti hverandre. Om det er et fysisk skump, et ord eller hva, så smeller det. Begge er tydeligvis fullada og det gnistrer når de treffer hverandre. Alt skaper guffe og... Fortsett lesing →
udugeligheten selv
Jeg vet det ikke er slik, men følelsene sier det. Du er udugeligheten selv. Hvis noen lurer på hva udugelighet er, kan jeg sende dem et bilde av meg... Tankene svirrer og hjertet lider... det er så mye jeg akkurat nå ikke kan gi, så mye jeg ikke kan være, så mye... Selv om vi... Fortsett lesing →
med Gud i hverdagen 