tidligere i uka hadde jeg en prat der jeg ble spurt om depresjon. Jeg sier at for meg er det en stadig kamp å ikke bli deprimert. Ja om jeg kan velge det? For meg er det slik, når mørket og de tunge og vonde tankene kommer må jeg kjempe mot dem, hvis ikke siger... Fortsett lesing →
hvordan…
Hvordan lever man egentlig med en kronisk sykdom? Ofte føler jeg at jeg bare karrer meg gjennom dagene, gjør hva jeg må gjøre, at jeg kun overlever. Jeg drømmer og lengter etter hva jeg kunne tenkt meg å gjøre, men jeg må innse daglig at det kan jeg ikke, fordi det er andre viktige som... Fortsett lesing →
Noen ord fra utkantstrøket
Jeg sitter her i utkanten og tenkte jeg skulle skrive noen ord til dere som er der inne, sånn sentralt i livet, sånn sentralt blant mennesker. Jeg sitter her ute ikke fordi jeg vil, men fordi jeg må. Tårene har trillet mang en gang fordi jeg også ønsker å være der inne, blant mennesker, blant... Fortsett lesing →
Når livet leves «undercover»
Enkelte sykdommer, som min, gjør at vi må trekke oss nesten helt bort fra omverdenen og mennesker for i det hele tatt å komme gjennom dager og uker. Det føles som om man lever "undercover" på mange vis. Både fordi andre ikke ser hvem vi egentlig er, men også fordi hva vi klarer å gjøre... Fortsett lesing →
Er du fornøyd til tross for prøvelser?
Når sykdom herjer i kroppen og aldri slipper tak, kan det være lett å sige ned i oppgitthet og motløshet. Vi begynner å klage over alt som er galt i stede for å glede oss over det gode. I dag er oppfordringen til oss alle: I Jesus er vi rike på himmelens velsignelser, og derfor... Fortsett lesing →
med Gud i hverdagen 