Er du fornøyd til tross for prøvelser?

Når sykdom herjer i kroppen og aldri slipper tak, kan det være lett å sige ned i oppgitthet og motløshet. Vi begynner å klage over alt som er galt i stede for å glede oss over det gode. I dag er oppfordringen til oss alle: I Jesus er vi rike på himmelens velsignelser, og derfor burde vi (øve oss på å) være fornøyde.

Det er ikke lenge siden jeg skrev om å feire hverdagen, at man i alt hva som skjer, velger å sette ekstra fokus på de gode tingene og mulighetene. Men det er tider der dette ikke er helt enkelt…

Når man opplever nedtur på nedtur og prøvelsene kommer inn den ene etter den andre, kan det være enkelt å slippe det gode av syne og rette fokus på alt som ikke er greit. Det er ikke lett å tenke positivt når smertene skriker høyt. Det er ikke enkelt å se med glede på enda en ny dag når de hundre og noe siste har vært mørke og tunge. Det er ikke enkelt å bevare håpet om en bedre morgendag når alt rundt en blir mørkere og vanskeligere. Det er ikke enkelt, jeg vet.

Og kanskje er det nettopp i disse stundene det er så viktig at vi løfter øynene fra gjørma vi sitter i og velger å se etter de gode tingene. For jo, det er lys selv i mørkeste natten. Paulus skriver noen ord som vi ikke liker å forholde oss til i våre tyngste stunder, og det er ordene om at han har lært å være fornøyd under alle omstendigheter. Og det var ikke slik at Paulus sine tunge dager var bare litt tunge, nei, de var beintøffe. Vi snakker om en mann som ble sviktet av venner og medarbeidere, som ble steinet, pisket og fengslet, som ble hånet og snakket ned om, som opplevde å mangle det nødvendige og også at kroppen ikke var helt på lag med ham. Paulus var en mann som kjente godt til de vonde dagene, men likevel hadde han lært seg å være fornøyd når de var der. Hvordan er det mulig?

For Paulus var livet Kristus og døden en vinning, han var ikke bundet av livet på jord men lengtet etter å være med Jesus. Han levde ikke for seg selv, men for at Gud skulle bringes ære og for at andre mennesker skulle bli frelst og grunnfestet i troen. For Paulus var det viktigste Gud og Hans vei. Gjennom alt hva Paulus opplevde så søkte han Gud. Det var en stadig hunger i hans hjerte etter å lære Gud bedre å kjenne og etter å stadig bli mer og mer likedannet Jesus. Det var hos Gud han fant fred i stormen og styrke under kampene, det var Gud som ledet hans steg og gav ham styrke til å stå, det var Gud som trøstet det sårede hjertet og som gav nåde til å tilgi, det var Gud som var hans alt i alle ting.

Og nettopp det at Paulus ikke først og fremst hadde det jordiske for øyne, gjorde at han lærte å være fornøyd med hva han hadde. David sier i en av salmene at; ‘Har jeg bare deg Gud, så har jeg alt jeg trenger’, og dette ser vi i Paulus sitt liv også. Han visste at i Jesus var han rik og hadde hva han trengte, derfor var han fornøyd selv om omstendighetene var langt fra lyse, gode og oppmuntrende.

Når vi opplever tunge tider i livet er det viktig at vi tar fokuset bort fra oss selv og fester blikket på Jesus. Vi trenger å minne oss selv om Guds trofasthet og barmhjertighet mot oss opp til nå, og vi trenger å minne oss selv om at Gud er nok for oss i alle livets omstendigheter. I Gud finner vi en styrke, hjelp, nåde, kjærlighet, glede og fred som kan hjelpe til oss å faktisk være fornøyde selv når livet er på sitt verste.

Men… dette kommer ikke av seg selv, vi må velge hva vi vil. Vil vi tillate oss selv å dag ut og dag inn sitte og synes synd på oss selv, eller vil vi vende blikket mot vår kjærlige og sterke Far? Vil vi være selvfokuserte eller vil vi løfte blikket å se rundt oss for å se om andre trenger hjelp, støtte og omsorg? Vil vi verdsette alle de gode tingene som skjer rundt oss som velsignelser fra Gud eller gjør vi dem små fordi vår smerte og prøvelse er stor? Vi velger.

Hvor ofte glemmer vi ikke at vi faktisk er utrolig rike i Kristus? At vi har blitt velsignet med all Åndens velsignelse i himmelen (Ef. 1:3). Selv når dagene er som mørkest, er vi velsignet. Vi er barn av Gud den høyeste, hans elskede og dyrebare sønner og døtre. Vi har en frelser som går i forbønn for oss, vi har Guds Ånd som styrker, trøster og leder oss. Vi er ikke alene, Gud er der med oss i våre tunge og mørke stunder, og han vil la sitt lys skinne i våre hjerter. La oss løfte blikket fra oss selv og feste dem på Jesus. La oss løfte våre hender og takke for hans godhet. La oss søke hans ansikt slik at vi finner styrke for dagen. La oss gi Gud den ære, tillit og takk han fortjener. La oss velge å være fornøyde med at i dag får vi hva vi trenger for denne dag, og skulle morgendagen kreve mer, så vil Gud ordne det når tiden er der.

For en fattig er alle dager onde, den fornøyde gjør hver dag til en fest. Bedre å ha lite og frykte Herren, enn å ha stor rikdom og uro. (Ord. 15:16-17)

Mia har på bloggen sin Mias filosofiske hjørne et fantastisk innlegg med tittelen Lykken er…? Verdt å ta turen innom henne for å lese dette.

2 thoughts on “Er du fornøyd til tross for prøvelser?

Add yours

  1. Å være fornøyd i Kristus er en hemmelighet. Og selv om man blir frelst, og har vært frelst lenge, så er det ingen selvfølge at man lever i akkurat den. Paulus skrev de mest «positive og gledesfylte» brevene mens han satt i fengsel. Han skrev «gled dere alltid». Hvordan kan man sitte i fengsel og skrive det?

    Fordi de riktige fengselet er ikke hvor du er eller om du sitter bak murene, men din egen sjel. Om sjelen din er fri, så kan du være takknemlig uansett hvilken situasjon du er, selv om det ikke føles godt ut. Men din ånd er ikke bundet i Kristus, du kan takke Jesus der du er, og la gleden få flyte frem.

    Men er du bundet i sjelen, så kan selv det å takke Jesus gjøre vondt. Ja selv å være på møter, eller sammen med kristne kan føles ubehagelig. Kanskje for de situasjonene kan være negativ (ikke alle møter eller alle kristne er oppbyggelig å være sammen med), men ofte kan det være løgner som sitter i din sjel. Så uansett hva man gjør eller flytter til nye steder, så drar man med seg det som Hebreerbrevet kaller byrder. Jesus selv sa at vi måtte komme til Han med våre byrder, ettersom Hans åk var lett.

    Hva er så en byrde? En løgn? Vel, som kristen kan jeg ikke komme bort ifra at dette er snakk om åndskrefter. Eks. sliter man med mindreverdighet, så kan man lese Guds Ord og tale sannheten over seg selv, og vite hvem man er i Kristus. Men har man endog gjort det over mange år, og man kommer ingen vei. Hver gang jeg møter ett menneske, så klarer jeg ikke å se dem i øynene. Vel, da kan det hende at du trenger befrielse fra en ånd av mindreverdighet. Noen ganger holder det med å avsi dem i Jesu navn, så er man fri. Noen ganger kan Guds kraft og legedom opprette deg, og noen ganger kan andre mennesker aksept gi deg frihet fra det. Men om alt dette ikke hjelper, så må ting drives ut.

    Vi tenker ikke på at noe av det Jesus gjorde mest i sin tjeneste, var å drive ut onde ånder. Leser man Markus evangeliet så startet befrielse allerede i kapittel 1.

    Om du ønsker å vite mer om det og hungrer og tørster etter å bli fri, så les gjerne min blogg om mitt vittnesbyrd om hvordan jeg fant friheten:

    http://www.toreblogg.info/361912465

    Gud velsigne alle!

  2. Vi vet vel at livet på den verdslige jorden skal være en prøvelse, noen blir prøvet mer en andre, det er jo bare å se på Cecilies prøvelser med sykdom. Det er lett å tenke at «dette har jeg ikke fortjent», det har i vertfall jeg tenkt noen ganger når det har stormet som verst. Vi kan også tenke på at Gud skal rense oss med disse prøvelsene, da tenker jeg at jo verre prøvelser jo bedre belønning, eller renselse om du vil. Gud har valgt oss, Han har en plan for oss, da tenker jeg at det eneste vi behøver å gjøre er å la Den Hellige Ånd få virke i oss.

    En klok mann sa en gang at alle mennesker har en «papegøye» på den høyre skuldra som minner oss om alle de ting og handlinger vi har gjort galt, tanker vi ikke skulle hatt, følelser, valg, stolthet og misunnelse. Den «papegøyen» er vi flinke til å fore. Han sa også at for å komme ut av «gjørma» må vi fore den «papegøyen» vi har på den venstre skuldra mer. Det er den vi kan fore med Guds ord, de gode tingene vi gjør, empati med andre mennesker, en hjelpende hånd, et vennlig ord, et ekte smil, imøtekommenhet, i det hele tatt å prøve å leve etter Ordet.

    Tore; jeg har lest bloggen din og jeg synes du har skrevet en grundig og viktig vekker for oss. DET ER mye å se opp for, mye mer en vi kanskje tror. Det har du fått flott frem.

    Guds fred til dere!

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: