Er du fornøyd til tross for prøvelser?

Når sykdom herjer i kroppen og aldri slipper tak, kan det være lett å sige ned i oppgitthet og motløshet. Vi begynner å klage over alt som er galt i stede for å glede oss over det gode. I dag er oppfordringen til oss alle: I Jesus er vi rike på himmelens velsignelser, og derfor burde vi (øve oss på å) være fornøyde.

Det er ikke lenge siden jeg skrev om å feire hverdagen, at man i alt hva som skjer, velger å sette ekstra fokus på de gode tingene og mulighetene. Men det er tider der dette ikke er helt enkelt…

Når man opplever nedtur på nedtur og prøvelsene kommer inn den ene etter den andre, kan det være enkelt å slippe det gode av syne og rette fokus på alt som ikke er greit. Det er ikke lett å tenke positivt når smertene skriker høyt. Det er ikke enkelt å se med glede på enda en ny dag når de hundre og noe siste har vært mørke og tunge. Det er ikke enkelt å bevare håpet om en bedre morgendag når alt rundt en blir mørkere og vanskeligere. Det er ikke enkelt, jeg vet.

Og kanskje er det nettopp i disse stundene det er så viktig at vi løfter øynene fra gjørma vi sitter i og velger å se etter de gode tingene. For jo, det er lys selv i mørkeste natten. Paulus skriver noen ord som vi ikke liker å forholde oss til i våre tyngste stunder, og det er ordene om at han har lært å være fornøyd under alle omstendigheter. Og det var ikke slik at Paulus sine tunge dager var bare litt tunge, nei, de var beintøffe. Vi snakker om en mann som ble sviktet av venner og medarbeidere, som ble steinet, pisket og fengslet, som ble hånet og snakket ned om, som opplevde å mangle det nødvendige og også at kroppen ikke var helt på lag med ham. Paulus var en mann som kjente godt til de vonde dagene, men likevel hadde han lært seg å være fornøyd når de var der. Hvordan er det mulig?

For Paulus var livet Kristus og døden en vinning, han var ikke bundet av livet på jord men lengtet etter å være med Jesus. Han levde ikke for seg selv, men for at Gud skulle bringes ære og for at andre mennesker skulle bli frelst og grunnfestet i troen. For Paulus var det viktigste Gud og Hans vei. Gjennom alt hva Paulus opplevde så søkte han Gud. Det var en stadig hunger i hans hjerte etter å lære Gud bedre å kjenne og etter å stadig bli mer og mer likedannet Jesus. Det var hos Gud han fant fred i stormen og styrke under kampene, det var Gud som ledet hans steg og gav ham styrke til å stå, det var Gud som trøstet det sårede hjertet og som gav nåde til å tilgi, det var Gud som var hans alt i alle ting.

Og nettopp det at Paulus ikke først og fremst hadde det jordiske for øyne, gjorde at han lærte å være fornøyd med hva han hadde. David sier i en av salmene at; ‘Har jeg bare deg Gud, så har jeg alt jeg trenger’, og dette ser vi i Paulus sitt liv også. Han visste at i Jesus var han rik og hadde hva han trengte, derfor var han fornøyd selv om omstendighetene var langt fra lyse, gode og oppmuntrende.

Når vi opplever tunge tider i livet er det viktig at vi tar fokuset bort fra oss selv og fester blikket på Jesus. Vi trenger å minne oss selv om Guds trofasthet og barmhjertighet mot oss opp til nå, og vi trenger å minne oss selv om at Gud er nok for oss i alle livets omstendigheter. I Gud finner vi en styrke, hjelp, nåde, kjærlighet, glede og fred som kan hjelpe til oss å faktisk være fornøyde selv når livet er på sitt verste.

Men… dette kommer ikke av seg selv, vi må velge hva vi vil. Vil vi tillate oss selv å dag ut og dag inn sitte og synes synd på oss selv, eller vil vi vende blikket mot vår kjærlige og sterke Far? Vil vi være selvfokuserte eller vil vi løfte blikket å se rundt oss for å se om andre trenger hjelp, støtte og omsorg? Vil vi verdsette alle de gode tingene som skjer rundt oss som velsignelser fra Gud eller gjør vi dem små fordi vår smerte og prøvelse er stor? Vi velger.

Hvor ofte glemmer vi ikke at vi faktisk er utrolig rike i Kristus? At vi har blitt velsignet med all Åndens velsignelse i himmelen (Ef. 1:3). Selv når dagene er som mørkest, er vi velsignet. Vi er barn av Gud den høyeste, hans elskede og dyrebare sønner og døtre. Vi har en frelser som går i forbønn for oss, vi har Guds Ånd som styrker, trøster og leder oss. Vi er ikke alene, Gud er der med oss i våre tunge og mørke stunder, og han vil la sitt lys skinne i våre hjerter. La oss løfte blikket fra oss selv og feste dem på Jesus. La oss løfte våre hender og takke for hans godhet. La oss søke hans ansikt slik at vi finner styrke for dagen. La oss gi Gud den ære, tillit og takk han fortjener. La oss velge å være fornøyde med at i dag får vi hva vi trenger for denne dag, og skulle morgendagen kreve mer, så vil Gud ordne det når tiden er der.

For en fattig er alle dager onde, den fornøyde gjør hver dag til en fest. Bedre å ha lite og frykte Herren, enn å ha stor rikdom og uro. (Ord. 15:16-17)

Mia har på bloggen sin Mias filosofiske hjørne et fantastisk innlegg med tittelen Lykken er…? Verdt å ta turen innom henne for å lese dette.