Jeg vil gjerne dele ett innlegg som ble postet på «andaktsbloggen» min for litt over ei uke siden. Jeg vet at enkelte av dere lesere vil ha hjelp av det, at det vil bli til trøst og også styrke troens utholdenhet i dere.
Må Herrens fred, glede, styrke og visdom bli dere rikelig til del. Gud velsigne dere alle!
Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal gi meg ære. (Sal. 50:15)
Har du følt at Gud er langt borte og at han ikke hører dine rop om hjelp? Tanken om at Gud bryr seg nok ikke om dine rop eller så er han for opptatt til å ha tid til deg har også kommet. Er du tom for tårer og bønnen har gått over til stille sukk som kommer fra dypet av hjertet? Du vet du er ved veis ende i hva du kan klare og tåle i egen kraft og ditt eneste håp er hos Gud. Men Gud virker stille, Gud virker langt borte, Gud virker for opptatt ut… Kanskje kan du si sammen med David:
Jeg har sunket ned i myr og dyp, foten finner ikke feste. Jeg er kommet ut på dypt vann, flommen skyller over meg. Jeg er trett av å rope, strupen…
Vis opprinnelig innlegg 496 ord igjen
med Gud i hverdagen 
Din tur til å dele :)