Noen ganger sitter jeg og lurer på hvor gikk vi feil? Hvor gikk vi feil som land? Hvor gikk vi feil som Guds menighet? Hvorfor ser vi ikke mer av livet utfolde seg og vokse seg sterkere? En lenke er ikke sterkere enn sitt svakeste ledd sies det, og vi har vel mange nok svake... Fortsett lesing →
Det er ikke tilfeldig…
Det er ikke tilfeldig at du har de svakheter og styrker som du har. På forunderlig vis er du skapt og den du er, er formet med kjærlighet og nåde i tankene. Du er skapt på underfult vis, og det at du er akkurat som du er, gir deg innpass i hjerter som andre har... Fortsett lesing →
Sorg er som fallende regn
Sorg er som fallende regn. Noen ganger kommer stormen uventet og plutselig. Vinden som blåser hardt får dråpene til å piske ned og de ting som ikke er sterk nok blir slått av og forsvinner bort. Sorg kan være like plutselig, like hard og nådeløs, som høst og vinterstormer som helt plutselig slår over oss.... Fortsett lesing →
Bortenfor
Bortenfor den slitenheten som folk flest har kjent på, langt bortenfor, finnes det landskap av utmattelse som jeg lever i. Med sine tørrsvidde sletter og tomme elver, men kneisende fjelltopper og smale stier, ligger det der og vitner om en tomhet som ikke kan beskrives med ord. Utmattelse som er forbi sliten, langt forbi. Smerter... Fortsett lesing →
Når livet leves «undercover»
Enkelte sykdommer, som min, gjør at vi må trekke oss nesten helt bort fra omverdenen og mennesker for i det hele tatt å komme gjennom dager og uker. Det føles som om man lever "undercover" på mange vis. Både fordi andre ikke ser hvem vi egentlig er, men også fordi hva vi klarer å gjøre... Fortsett lesing →
med Gud i hverdagen 