Når livet får utfolde seg og vokse

Noen ganger sitter jeg og lurer på hvor gikk vi feil? Hvor gikk vi feil som land? Hvor gikk vi feil som Guds menighet? Hvorfor ser vi ikke mer av livet utfolde seg og vokse seg sterkere?

En lenke er ikke sterkere enn sitt svakeste ledd sies det, og vi har vel mange nok svake rundt oss til at vi burde gjøre noe hvis vi ønsker et land som står sterkt og en menighet som går fremover? Det sies at et lands velstand ikke måles i penger eller BNP, men i hvordan vi tar oss av de svake. Jeg tror noe liknende kan sies om Guds menighet, hvor overgitt menigheten er Guds hjerte og vilje vises i hvordan de ivaretar de svakeste. Det er de tankene som får meg til å stille spørsmålene jeg startet med- hvor gikk vi feil?

Hvorfor er styrker, prestasjoner og suksess så viktig at mennesker er villig til å trå på andre for å komme ett hakk lenger opp? Hvorfor er svakhet noe vi går forbi i stede for å strekke ut en hånd mot den hjelpesløse? Hvorfor må alt måles når det viktigste, menneskets verd og Guds kjærlighet, er umålelig? Hvor gikk vi feil?

Vi dreper de svake i livets begynnelse og snakker om å drepe de som nærmer seg livets slutt. Mennesker som er annerledes er en belastning for samfunnet og ikke en berikelse. De som er utslåtte er det lov til å snakke ned om og mene mye rart om uten å begrunne det med annet enn personlige meninger, akkurat som det er om de uføre, de med avhengigheter og de som er fanget av fortidens traumer.

Kan vi bevare velstand når vi tråkker ned menneskers verdighet?
Kan vi bli sterkere hvis vi ikke tar oss av de svakeste?
Hvor gikk vi feil?
Var det da velstanden økte og vi knyttet hjertene til den?
Var det da individet personlige fremgang ble viktigere enn fellesskapet samhold?

Livet er det gode, det som hjelper mennesker på beina. Å gi de hjelpeløse verdighet og mot til å både gå gjennom fortiden og å møte morgendagen. Liv er å spre lys inn i hjertet til den som har mistet håpet og gi hjelp til å se at en gang der fremme vil det gry av dag. Liv er å gi hjelp til å se det gode, slik at vi kan legge bitterhet og frustrasjon bak oss. Liv er å se andre reise seg opp og slå ut i blomst. Liv.

Jesus sa han kom for at vi skulle ha liv og det i overflod, og også at han kom for de syke og ikke de friske. Vi har et spesielt ansvar for å hjelpe, elske og støtte de som trenger litt ekstra for å mestre livet, om det er selvforskyldt eller uforskyldt. De vi i dag kaller svake, kan med litt støtte, litt omsorg og litt oppbakking bli noen av de sterkeste, modigste og flotteste menneskene vi vet om. De trenger bare at vi puster liv inn i hva som oppleves dødt, at vi bringer lys der det virker mørkt og at vi tross alt som var og er og kommer, bryr oss. Liv.

Å se et menneske reise seg fra mørket, motløshet og frustrasjon, å se at det tennes et lite glimt av håp i tomme øyne, å se at ryggen rettes opp når man forstår man er elsket og ønsket. å se at noen våger å ta et nytt skritt ut i frihet og inn i eget liv, er stort. Det er å se livet i aksjon, å se det få rom, få vokse, få utfolde seg og til slutt, blomstre. Liv.

11 kommentarer om “Når livet får utfolde seg og vokse

Legg til din

  1. Jeg kan ikke protestere på det du skriver om samfunnets utvikling, og dessverre også menigheter… Det ser ut som det er slik massen går. Men hver enkelt av oss trenger ikke gå «medstrøms», hver enkelt av oss kan ha noe annet for øye enn det som massen har. Og du skriver så fint om Livet, vi har jo fått det på innsiden da vi tok i mot Jesus. La oss dele det med hverandre!

    1. Vi lever i ei tid der vi er nødt til både å gå, stå og tale mot strømmen hvis vi vil leve i oeverenstemmelse med Guds ord. Menigheten gav bort for mye da de reiste seg fra knærne og begynte å innta egne liv… Men, uansett hva flertallet sier, mener og lever- vi er alle ansvarlige for egne liv- og det er her vi må- som du sier- utfordres og ta tak.

      1. Du skriver veldig klart og tydelig om hvordan menighetene har sviktet! Vet du hva jeg har tenkt? Vi har Kirkens Nødhjelp, Frelsesarmeen og Evangeliesentrene for å nevne noen store. Ære være dem for alt de gjør! Men har det blitt en sovepute for menighetene at vi kan vise til «noen som tar seg av de svake» – derved kan vi slippe unna selv….? Kanskje vi burde begynne med høytlesing av 1. Johannes brev i menighetene? I går stoppet jeg ved 1. Joh 3,17. Der er det noen stikkord: Materielle goder – hjerte – nød – kjærlighet.

        Tusen takk for alt du tar opp i bloggene dine, vi trenger det alle sammen! Og så ønsker jeg deg en velsignet god dag!

        1. Vi har vel flere soveputer, men «velferdsstaten» og organisasjoner er nok de to største… Det er enkelt å mene at andre burde gjøre mer, men den ansvarsfraskrivelsen vil ikke holde innfor Gud. De fleste av oss kan ikke hjelpe tusener, men vi kan hjelpe noen. Som du tror jeg vi trenger å løfte fra Guds Ord om dette og «mane» hverandre til handling. Hvis tro uten gjerning er død tro, hvor står vi egentlig i dag… (bare så det er sagt, jeg spissformulerer litt for å fremheve poengene).

          Velsigna god uke til deg 🙂

  2. For meg var dette en «vekker» og så utrolig riktig og bra skrevet. Vi har jo mange fellesskap som kristne, jeg tror det er viktig å erkjenne at mange av disse fellesskapene har en grunnholdning som er menneskeskapt. Tolkninger av Guds ord. Bibelen sier at det er kun to ting du behøver å gjøre, ikke ha andre guder en meg, elsk din neste som deg selv. Så lett men også så vanskelig. Det å sette fokus på de svake er jo i grunnen essensen i menneskers mulighet til å følge Guds ord. Hva gjør du når det sitter en tigger utenfor kirka kl. 1050 på søndagen? Ja, det er en aktuell problemstilling, i vertfall her i Oddernes menighet. Debatten går, hva sier Bibelen om det? Du skal dele det du har om så det bare er et glass vann! Dessverre er det slik at de som sitter med makta har det for godt, de har vanskelig for å sette seg inn i situasjonen til de som har ingenting. Som nå, statsbudsjettet tar i fra de fattige og gir til de rike, det må da være noen som reagerer, i vertfall burde de kristne organisasjonene reagere. Har vi det for godt til hjelpe de som har det vanskelig? Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror det er viljen det skorter på, tenk hvis du må gå forbi en tigger?, det er ille det. Alle skulle tenke på at hvis de satt der selv, hva ville du ha ønsket da?
    Guds ord er klart på hva du skulle gjort.
    Takk for et aktuelt tema du tar opp Cecilie.
    Guds nåde og fred til deg og dine.

    1. Jeg tror vi alle trenger en «vekker» med jevne mellomrom, jeg har hvertfall ikke vondt av noen spark bak inni mellom.

      Jeg har mange ganger forundret meg over det fokus som er blant kristne, de som har noe å komme med og er sterke i seg selv, løftes ofte høyt fram og får veldig med støtte og hjelp videre. Vi trenger de med innsikt og styrke også, men vi skal passe oss slik at ikke alt fokus blir på dem som kan bidra og at de vi ser på som «sårede, trengende og svake» blir oversett.

      Så skal jeg ærlig innrømme at jeg mange ganger har ristet på hodet over de som mener det skulle vært gjort sååå mye mer for de trengende, for hvis du spør mange av dem om å selv bidra med tid og penger så er plutselig iveren og meningene ikke bare lunkne, men kalde…

      Elsk Gud og mennesker, tenk om vi kunne ha dette som fokus i hverdagen…

      Så sitter jeg også med en annen liten tanke etter jeg leste, kanskje er vi ikke flinke nok til å skape rom for læring og utvikling i de kristne fellesskap? Det er en ting å si at vi skal hjelpe andre, men hvordan skal vi rent praktisk gjøre det? Her er det nok rom for store forbedringer flere plasser. Flott eksempel du kommer med. De fleste av oss ville gått forbi, men Guds ord sier jo at vi skal hjelpe en bror i nøden hvis vi har mulighet til det.

      Jeg har sett det er kommet ett par kommentarer til fra deg på andre innlegg, jeg har bare ikke fått svart. Takk for de ord du legger igjen, betyr mye.

      Velsigna god uke til deg Stein,
      og kanskje vi kan ta en prat over en kopp kaffe en dag, er jo ikke så langt ned til byen.

      1. Kanskje det som trenges er å endre fokus i det kristne fellesskap. Sant nok er det mange kristne fellesskap som gjør mye godt for de som er utsatt, men det kan helt sikkert gjøres mye mer, som du sier er det nok rom for læring og ikke minst utvikling. Det er nok viktig å begynne på det personlige plan som noen skrev her.
        Det ville vært hyggelig å ta kopp kaffe og en prat en dag!
        (Du behøver ikke føle på at du må svare på kommentarene mine)
        Ha en god dag!

  3. Takk Cecilie!

    Ja, – liv er å spre lys 🙂
    Takk for lyset du sprer
    Takk for kommentar i bloggen min!

    Herren velsigner Deg,
    og er hos deg.

  4. Viktige tanker du deler her og jeg er så enig. Det er fantastisk når nedbrutte mennesker fatter håp fordi de får en utrakt hånd. Mange ganger skal det ikke mer til. Helt klart at vi har mistet noe, desverre. Men som flere skriver her, vi kan selv bestemme om vi vil følge strømmen. Hver av oss kan bety en forandring for enkeltmennesker når vi bryr oss. Takk for fint og nyttig innlegg.

    1. Du sier noe viktig der Bibbi, «at hver av oss kan bety en forandring for enkeltmennesker»- og det er her jeg tror vi må utfordres, oppmuntres og utrustes til handling. Vi tenker ofte for stort, men ofte snakker de enkle ting større volum er de store. Et lyttende øre og en varm klem kan gjøre langt mere godt enn en pengelapp i hånda. Jesus møtte menneskene en og en, kanskje vi også skulle begynne her? Se den ene og gi videre den nåde og kjærlighet vi selv har fått.

      Takk for oppmuntring her og gode ord hos deg, klem 🙂

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: