Vanligvis når mennesker snakker om Guds kjærlighet til den enkelte av oss, snakker vi om at ”Du er høyt elsket av Gud”, noe de fleste vet er sant. For noen er det en sannhet i hodet, for andre er det også blitt en sannhet i hjertet- de har ikke bare lest det og med fornuften vet det er slik, de har erfart det og følt det i sitt eget hjerte og liv.
Hvorfor skriver jeg da akseptert og ikke bare elsket? Har du tenkt over at Gud både elsker og aksepterer deg for den du er i dag, her og nå? Selvsagt kan vi ha ting i livet vårt Han ikke finner behag i, men jeg snakker om det grunnleggende- DEG som menneske. Du er ikke ’bare’ elsket, du er også akseptert! Han liker deg og elsker deg for den du er, og Han aksepterer deg med både dine sterke og svake sider, til og med med dine feil og mangler.
Han aksepterer deg for den du er her og nå! Men vi mennesker, vi er ofte så mye hardere med oss selv enn Gud er med oss… Vi er flinke til å finne våre feil og mangler, og flere har vel opplevd det som mye enklere å skrive ned 10 svake sider enn 10 sterke sider om seg selv?
Vet du hva Gud gjør? Han er med oss, slik vi jordiske foreldre er med våre barn når de skal lære å gå! Vi teller skritt, vi teller ikke fall!! Slik er Gud med oss også! Han vet vi ikke kan alt, men når vi får til noe, når vi kommer ett, to, tre skritt videre i vandringen med Ham- så skryter Han og roser oss opp i skyene! Han viser til hva vi har klart, ikke hva vi kunne gjort bedre eller hvor vi kanskje falt.
Og så vet Han noe annet også, nemlig at ting tar tid! Hvem av oss forventer at 5-åringen vår skal være ferdig utdannet og i jobb? Ingen, men dette er noe vi faktisk krever av oss selv ellers i livet- også i kristenlivet. Vi setter unaturlig høye krav til oss selv, og så fordømmer vi oss selv når vi ikke klarer å leve opp til dem (og helst overgå dem). Men som vi forventer mer av 10-åringen enn 4-åringen, er Gud med oss. Han vet Han kan forvente mer av oss etter som vi modnes som troende, men Han handler med oss etter der vi er på det gitte tidspunkt.
Prøv å ha ett realistisk bilde på både deg selv, dine omgivelser og din hverdag. Hvem er du? Hva kan du? Hva kan du ikke? Hva ønsker du å bli bedre til? Hva er viktig for deg? Samstemmer dine ord om hva som er viktig for deg, med hva dine prioriteringer i hverdagen viser? Hvilke av Åndens frukter er tilstede i ditt liv? Når hadde du og Gud sist alenetid? Klarer du å akseptere og godta at du har sider med deg selv du ikke helt liker eller er fornøyd med?
Gud elsker og aksepterer den enkelte av oss for akkurat den vi er i dag! Han ser på oss med ett stort smil og de stolteste øyner det er mulig å ha, for Han ser på sitt elskede barn! Du trenger ikke være perfekt for å søke Gud, for det er det bare Han som er! Likevel både elsker Han deg og akseptere deg! Mitt håp er at du også klarer å gjøre det, å falle til ro med den du er i dag og i stede for å ’klage’ over alt som ikke er som det skulle, heller strekke deg etter å bli en bedre deg etter som dagene går…Han vil hjelpe deg! Gud er alltid der, med deg! Og Han elsker og aksepterer deg!!!
med Gud i hverdagen 
Tenkte på dagens bibelord i dag:
«1 Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, 2 med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone. 3 Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.»
Synes det passet bra i forhold til dine flotte or om at «DU er AKSEPTERT» Cecilie.
Guds velsignelse til deg og dine!
Reblogged this on Ett ord for dagen and commented:
Først, takk til alle som har tatt tid til å gi meg en tilbakemelding på hva bloggen har betydd for deres Gudsforhold. Er det noen som sitter og lurer på om de skal eller ikke, så håper jeg dere tar turen innom forrige innlegg og enten legger igjen en kommentar eller sender inn kontaktskjemaet. Jeg har valgt å ikke svare enkeltvis (hvertfall ikke akkurat nå), men kommer med et gjensvar neste uke (travel uke og jeg trenger også litt tid til å rydde opp i eget hode og hjerte).
Jeg velger i dag å reblogge ett innlegg helt tilbake fra oktober 2008. Dette ble postet på den andre bloggen og også på ett par andre sider som ikke eksisterer i dag. Det er merkelig å se hvordan skrivestilen har endret seg med årene etter som jeg har skrevet mer og mer, men innholdet er ganske likt hva jeg deler i dag også.
Mange av oss vet at Gud elsker oss, men vi har lett for å tenke at han bare «holder ut» med oss. Hvordan kan han elske oss? Vi er jo som vi er… vi feiler og faller, vi kommer til kort og vi unndrar oss. Men sannheten er at han elsker oss med en evig kjærlighet og at det er vi som i vårt sinn har tillat tankebygninger som strider mot Guds ord. Vi er elsket av Gud, vi er akseptert slik vi er. Jo, Gud vil sette oss fri, men han venter ikke med å overøse sin nåde, kjærlighet og godhet over oss til vi er kommet lenger. Når han ser på deg i dag, akkurat som du er, så smiler han og gleder seg, han ser på sin elskede datter, på sin elskede sønn. Fatt mot du dyrebare sjel, du er elsket og akseptert!