… men han er ikke din!

Her for noen dager siden fikk jeg høre om en kristen bror som er i behov av hjelp.
Han er i en mellomfase der han må vente på penger fra NAV, og i den 4-5 ukes perioden
han må vente, var han i behov av penger til bensin og mat. Enda mer "viktig" blir det
siden han en av de ukene skal ha datteren sin hos seg, og da også trenger for å dekke hennes behov.

Da jeg hørte det kjente jeg med en gang lysten til å hjelpe,
for jeg vet så inderlig godt hvordan det er å sitte i den situasjonen,
samtidig hvor mer tungt og sårt det er når det også er barn som er involvert.
Men der og da visste jeg med en gang jeg ikke skulle hjelpe, pga situasjonen her hjemme.
Vi satt selv med 600 kr som skulle rekke 10 dager og noe måtte til bensin siden tanken var nesten tom.
Så derfor var det ikke så vanskelig der og da å legge tanken fra seg,
for jeg merket at det var det at jeg fikk medlidenhet med min bror
og jeg hadde lyst til å hjelpe- det var ikke Gud som la ned i hjertet mitt at jeg skulle hjelpe.
(det hadde blitt noe annet, for vi skal være lydig når Gud minner oss om å gi/hjelpe, uansett hva vi selv har)

Men så skjer det… det kommer uventet inn penger på kontoen min i dag, og vi klarer oss mer enn fint til neste helg.
En av de første tankene som kommer opp i meg er… da kan jeg jo hjelpe!!! (jippi! tenkte jeg)
så… så kommer Gud og sier stille og rolig: "Men han er ikke din", hvor jeg svarer tilbake med en gang
"Men han er din!?" og jeg tenkte at vi skal jo hjelpe hverandre når vi kan,
(men det sa jeg ikke til Gud- for Han visste jo allerede hva jeg mente og hvordan jeg tenkte!)
Gud sier enda en gang, stille og rolig: "Han er ikke din. Guttene er dine, og du er Min"
Jeg vet hva Gud mener, denne gangen er ikke jeg en av dem Han har "kalt" til å hjelpe,
jeg skal i denne tiden først og fremst tenke på de som er mine, og de fremste der er guttene mine.
Så jeg har lagt fra meg tanken om at jeg skal dele noe og vet at Gud har mennesker nok klare slik at denne broderen
vil få det både han og datteren trenger (og jeg sitter med "følelsen" av at Gud vil gi dem noe ekstra også!)

Dette vil for mange virke rart.
* For noen er det rart i det hele tatt og tenke på at de skal bidra når de hører om slike situasjoner-
men vi er satt til å hjelpe hverandre, og om vi liker det eller ei-
økonomisk hjelp og praktisk avlastning er to viktige eksempler i denne sammenhengen.
* For andre vil det virke rart at jeg ikke gjør noe når jeg plutselig fikk muligheten.
Men stopp opp og tenk litt på det jeg sier nå; Vi skal være gode forvaltere!
hæ???

Sant, vi skal være gode forvaltere!!!
Noe skal vi alltid gjør, og det er å gi tienden, den er Gud sin uansett hva vi sitter igjen med etterpå.
MEN når det kommer til situasjoner som dette, trenger vi lytte til hva Gud sier til oss.
1. Sier Han vi skal hjelpe, så gjør vi det uansett hva bankutskriften vår sier-
for Gud vil sørge for oss når vi trenger det.
2. Sier Gud du ikke skal gi, så blir det faktisk å forvalte pengene feil selv om du har ‘råd’ til å gi.
(… og hvordan vet du om du har råd selv om det kanskje virker slik her og nå?
Det kan komme uventede ting den neste uka/tiden foran som Gud har visst om men som du ikke visste om,
det kan være Gud har andre mennesker der ute som du skal hjelpe, eller andre liknende ting)
3. Du hører ikke noe spesielt fra Gud, men har mulighet til å hjelpe.
Hjelp hvis du ønsker og hvis du ikke gjør det trenger du ikke ha dårlig samvittighet for det heller.

(Vi har lov til å ha det vi trenger, og faktisk så pass at vi ikke må vende på hver krone.
Men vi skal være villige til å hjelp våre søsken fordi vi elsker dem.
Og noen ganger bør vi ofre "luksus" for at de skal få sine mest nødvendige behov dekket.
Det er ikke riktig at noen skal lide nød- mens andre gasserseg i overflod,
vi er ett legeme og sammen skal vi hjelpe hverandre)

hva jeg egentlig ville si… vær lydhør overfor Gud, Han kan- og ønsker- å lede deg i alle ting
og om vi alle er Hans, og om alle er mine søsken, betyr det ikke at alle er ‘mine’ å ‘hjelpe’
Vær trofast mot Gud, Hans Ord og Hans ledelse,
og vær trofast mot de mennesker Gud gir inn i ditt liv, legger deg på hjerte å hjelpe
og fall til ro med at noen ganger sier Gud om enkelte at "de er ikke dine",
hvil i vissheten om at da har Han andre der for dem
(og snu dette til å gjelde ditt liv også,
Du er Gud sin, og Han har mennesker der for deg også som vil kalle deg "sin")

2 thoughts on “… men han er ikke din!

Add yours

  1. om den saken som ble nevnt… det er gått litt tid nå, og dette er hva jeg sitter med opplysninger om p.t.det er gitt inn litt over 4000 + enkelte løfter som ikke er tallfestet… dvs at karen som trengte hjelp satt med hvertfall 5000 til å klare seg med gjennom de tøffe overgangsukene! GUD ER GOD! og tenk om ikke dette hadde blitt lagt fram så hans søsken kunne være med å hjelpe og dra lasset sammen med ham denne tiden? Gud vil velsigne alle som har delt av sitt eget fordi de ønsket hjelpe og også dem som var lydige da Gud talte til dem om å hjelpe! Om det er med penger tilbake, eller ny innsikt og visdom i ordet,med overnaturlig glede, styrke, fred i hjertet,eller med at de selv møter mennesker som hjelper dem, det vet vi ikke-Gud bestemmer selv hvordan Han lønner den enkelte og vet også best hva de trenger!!!Men vi vet at Gud gir rikelig tilbake når vi hjelper "Hans små"!

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: