aldri alene

Aldri alene

vi er aldri alene i løpet av dagen, Gud er alltid der, likevel oppfører vi oss som vi er alene og må takle livet på egenhånd,


slutt med det og la Gud bli en del av hele livet av hele dagen din! Småsnakk med Ham om alle ting og i alle ting! Han er der!


Aldri alene

Noen har fått den flotte vanen med å ta Gud med i alt hva som skjer og henvender oss til Ham både titt og ofte, 


men vi glemmer å sette av ekstra tid til det personlige dype forholdet med Ham der det er bare oss to-


der vi er viktigst, der det å komme nærmere Ham er viktigst. Vi trenger alenetid med Gud også!

Jeg har snakket med mange mennesker de siste dagene, og alle er de på ulike plasser i livet- jeg er glad i dem alle, men
to av dem er veldig nær mitt hjerte og jeg er så utrolig takknemlig til Gud for at Han lot våre veier møtes.
En frustrert tenåringsjente som er så oppkavet og stresset av skolehverdag og korpsaktiviteter at hun griner fordi hun vet ikke annet.
Førti-åringen som har stått i en enorm tjeneste i flere år og finner seg selv å være en "armlengde" fra Gud
Begge er herlige søsken i Herren, begge har som hjertets største lengsel å leve med og for Gud
men begge vet de er litt på avstand fra hvor Gud ønsker de skal være? fra hvor de vet de trenger å være? hvorfor?

Ungjenta er som hun sier så opphengt i å komme gjennom alt hverdagen krever,
at hun sitter frustrert på kvelden og føler hun ikke har kontrollen på  livet, hun blir SÅ stresset og tårene kommer…
Noen som kjenner seg igjen i denne? Hverdagen inneholder så mange ting vi må gjøre,
så mange krav som må oppfylles, så lite tid noen ganger-
at når kvelden kommer synker vi sammen og er både utslitte og tomme innvendig og vet egentlig ikke verken ut eller inn…

Løsningen… snakk med Gud!

Og da mener jeg ikke når du sitter der sliten, frustrert og tom på kvelden, for det er det jo mange som gjør,
for så å oppleve at det neste dag er akkurat det samme.  Det er ikke galt, vi trenger en utluftning framfor Gud også,
men vi trenger også noe mer, noe annet- for hvis det er det samme neste dag og dagen deretter osv
så funker det vel ikke helt med den utøsingen av frustrasjon framfor Gud? Gjør det?
Snakk med Gud gjennom hele dagen! Jeg fortalte min skjønne ‘lillesøster’ at tårene hennes er en nydelig bønn framfor Gud.
Men at vi så fort blir opphengt i hverdagens krav og gjøremål at vi glemmer å småsnakke med Gud gjennom dagen.
Vi glemmer å opprettholde hjerte-til-hjerte forholdet med Gud. Vi vet vi er ikke alene, men likevel så oppfører vi oss slik så ofte…
Vi slipper ikke Gud til i løpet av dagen. Han er der, men vi er ikke på linje med Ham, fordi vi styrer og stresser slik selv.
Så sitter vi frustrerte på kvelden og skjønner ikke hvorfor det er slik, og roper fortvilet til Gud
"dette orker jeg ikke, jeg trenger Deg, jeg trenger Din hjelp… Hva skal jeg gjøre?"
Vær med Gud gjennom hele dagen, det er det vi trenger mest!
For å utvikle vårt personlige forhold til Gud trenger vi være sammen, og en prima ting med  at Han er Gud og bor inni deg er
at du kan snakke med Ham alltid- uten å forstyrre noen aller hva som foregår!

40-åringen jeg nevnte gjør nettopp dette, han snakker med Gud dagen lang, han ber gjennom hele dagen!
Vi snakker om en mann som tjener Gud med iver og brann i hjertet, som kjenner Gud og Ordet veldig godt,
som vet at Gud må virke gjennom hva han gjør og sier for at det skal være nyttig-
likevel sitter han der og vet at han er ikke der han skal være… hva er gått feil?
Hans personlige tid med Gud er blitt mer og mer borte…
Men, sa jeg ikke akkurat at han snakket med Gud dagen lang? Jo jeg gjorde, og det er viktig han gjør,
MEN dette er i forbindelse med at han trenger Guds ledelse i hans hverdag, i den tjenesten han står i… ser du forskjellen i dem?
Han søker Gud iforbindelse med tjenesten, men den viktigste siden er blitt oppslukt og borte i en travel hverdag som Guds tjener-
hans personlige, dype hjerte-til-hjerte forhold med Gud.
Jesus frelste oss ikke først og fremst for at vi skulle tjene Ham (viktig del det også)
men for at vi skulle ha mulighet til å ha ett personlig, nært og dypt forhold til Gud- DET er det viktigste!
Tjeneste er viktig, men ikke viktigere enn Gud og meg!
Karen jeg nevnte vet dette, han vet at han må tilbake til å hver morgen begynne dagen alene sammen med Gud-
og han har startet, han er i gang med det!

aldri alene
Gud er alltid der, men vi må slippe Han til,
Han vil ikke vi skal styre og stresse, Han vil være med i og gjennom alt!
aldri alene
fordi vi snakker med Gud gjennom hele dagen
at vi har glemt å bevare alentiden der "Gud- og meg" er viktigst

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: