Et godt nytt nådens år

Hvor lenge er det greit å fortsette å si godt nytt år til folk? Og hva sier man egentlig? Kanskje tenker jeg litt for mye over ordvalg, men det er liksom ikke helt naturlig for meg å si et velsignet godt nytt år, jeg sier et velsignet og godt nytt år. Det henger sammen med at selv om året kanskje ikke blir godt slik vi menneskelig sett tenker på det, så er det likevel et velsignet år når vi tar det med Gud.

For noen dager siden satt jeg og leste overskriften i Jesaja som sier et nådens år fra Herren, og det er nettopp det vi har startet, et nytt nådens år fra Herren. Fra Jesus var på jord og til han kommer igjen er hvert år et nådens år. Det er et år vi kan legge i Guds hånd og stole på Ham for. Kanskje bringer det ikke hva vi ønsker, men det bringer oss hva Gud har tenkt for oss. Kanskje kommer gleden etter sorg og latter etter tårer, men det er nåde og velsignelse i det også.

I romjula kom jeg uheldigvis inn på en artikkel om nyttårsforsetter, noe som selvsagt satte tankehjulene mine i rask omdreining. Det som slo meg var hvor selvsentrerte mange av dem var, og de som var fokusert på større ting var umulige (som fred på jord). Kanskje er det slik med de fleste forsetter? De dreier seg om hva jeg skal gjøre (eller ikke gjøre) for at jeg skal få det bedre. Det er ikke galt med sunnere livsstil, kontrollert økonomi og annet, men burde vi ikke tenke lenger enn oss selv? Og burde vi ikke passe oss for å legge oss under loven? Jeg vet, jeg tenker i merkelige vinkler, men det å bestemme seg for at jeg skal gjøre noe for at jeg skal få det bedre slik at jeg kan lykkes mer, er å legge seg under loven. Jeg kan og kan ikke, jeg må og må ikke- og hvis jeg oppfyller dette- eller feiler- får jeg som fortjent. Ved slike forsett så setter vi egen innsats som middel for å nå et mål, noe som er ganske langt fra den nåde Gud vil gi.

Vi skal arbeide på vår frelse med frykt og beven, men ikke for å oppnå en belønning, men fordi hva Gud gjorde for oss i Kristus er så stort og overmåtes nådig og barmhjertig at han fortjener vårt beste og alt. Vi skal innrette våre liv etter Guds lov, men ikke fordi det gir gullstjerne i belønningsboka, men fordi vi elsker ham som elsket oss først og fordi han er verdig vår lydighet og gudfryktige livsstil. Det er ting vi skal og ikke skal, men vi må huske at det er ikke vår innsats som skaper forandringen, det er Guds Ånd i oss. Vi gjør hva vi kan og stoler på Gud for hva vi ikke kan. Vi lever i samsvar med Guds Ord og stoler på Gud og Hans løfter, men det er ikke vår tro som skaper forandring, men Guds Ånd gjennom vår tilknytning til Jesus.

Mens jeg satt og tenkte på forskjellen mellom forsetter slik de ofte er og hva Guds Ord sier skal være vårt fokus, så kom jeg fram til tre punkter jeg vil forbedre meg på dette året. Det er ikke jeg som skal være fokus, men Gud, søskenfellesskapet og verden (evangelisering/misjon). Hvordan kan jeg strekke meg litt ekstra på disse områdene? Hvordan kan jeg vise litt mer takknemlighet til Gud for hans nåde mot meg, innenfor disse områdene? Mitt personlige forhold ligger i bunn for alt, så derfor er det et daglig mål. Gjøre noe ekstra hver dag utenom det vanlige for å vokse i kunnskap og kjennskap til Herren. Mulighetene er mange: Litt mer bønn, en ekstra andakt, lese en salme (sang-salme) eller annet, det viktige er at det vender mitt fokus mot Gud. Vi er kalt alene, men satt inn i en familie og et fellesskap som vi skal elske høyt og dypt og ikke holde oss borte fra. Hvordan kan jeg gjøre noe ekstra for mine søsken i troen? Dette har jeg som en ukentlig ting, og hva det blir- om det er en telefon, et besøk, en gave, en sms eller et kort- mulighetene er mange, det viktige er at mitt fokus er en annen beste. Det siste punktet har jeg som månedlig; Hvordan kan jeg gi ekstra støtte innen evangelisering og misjon? Kanskje ved å følge et bønnebrev, kanskje ved å skrive til misjonærer, kanskje gjennom penger? Mulighetene er mange, det viktigste er det utadrettede fokus og de mennesker og organisasjoner som driver slik tjeneste. Det gode med ei slik ‘liste’ er for min del at den ikke er helt fastlåst, den tillater meg å ta hensyn til veldig svingende form, samtidig som den oppmuntrer meg til å gjøre litt ekstra innen disse områdene. Noen ganger vil det koste mer, men det er et offer verdt det fordi det dreier seg om hva Gud i Sitt Ord har satt fokus på. Og igjen en påminnelse, det er ikke først og fremst for å få gullstjerne og belønning, men fordi Guds nåde og kjærlighet mot meg er så stor at det er det minste jeg kan gjøre.

Og det at jeg skriver det tillater svingende form tar oss over til at det er et nådens år. Jeg vet ikke hva det vil bringe, men Gud vet, og uansett hva jeg måtte møte så vil Han være nok. Jeg antar det blir tunge tider, men håper også på gode tider. Jeg forventer at det blir ikke en tur på flatmark, men steile bakker og tunge tak. Kanskje opplever du jeg er pessimistisk, men jeg ser på det som realisme, for det er hva de siste årene har lært meg. Fysisk og menneskelig er det mest tungt, men det betyr jo også at det er mange ting å søke nåde og hjelp for. Det er de som sørger som kan trøstes av Gud, det er de som er trette som kan styrkes, det er de sårede som kan leges. Samtidig så ser jeg ikke ned på dem som Gud har gitt en annen ferd gjennom livet, for vi har alle vår egen vei som Gud har staket ut. Vi kan alle bringe takknemlighets og lovprisningsoffer, vi kan alle glede oss over frelsen i Jesus, vi er alle lemmer på et legemet og det er sammen, i Kristus, vi er ett og sterke. Guds vilje for oss alle er lik, å ære ham i det liv vi har, å vokse i Kristuslikhet og å søke Guds rike og hans rettferdighet- utfra våre forutsetning og plass i livet og i Hans kraft og styrke.

Året foran er et nytt år der vi kan overgi oss til Gud og velge å ta imot hva han bringer med åpne armer. Vi søker ikke sorg og vanskeligheter, men kommer det, så er det tillat av Gud, og vi kan vite at han er nok. Han vil gi hjelp og styrke i slike stunder, han vil løfte oss opp og bære oss, han vil trøste og oppmuntre oss. Han vil handle nådig mot oss. Kommer det mestring og gledelige utfordringer, så kan vi takke Gud for dem og stole på at han vil gi oss visdom til å handle godt og riktig og til å benytte våre nye muligheter til Hans ære og andres beste. Vi vil finne nåde til hjelp hos Herren, både i det gode og glade og i det tunge og såre. Vi vil møtes med barmhjertighet og tilgivelse når vi faller, og vi vil gis gjenopprettelse og styrke når vi omvender oss. Vi vil finne glede i frelsen- og Herren- om vi ikke møter det i hverdagen, og møter vi det i hverdagen så kan vi bringe takknemlighet tilbake til Gud. Uansett hva året bringer er det et år der vi er i Herrens hånd og vi er trygge, det er et år som er overveldende rikt på nåde, det er et år der vi skal få se mer av hvem Gud er og hva Jesus har gjort og tilveiebragt for oss og et år der Ånden stadig vil komme oss til hjelp i vår svakhet og skrøpelighet.

Jeg ønsker deg og dine et godt og velsignet nytt nådens år!
Må vi alle vokse i kunnskap og kjennskap til vår Herre og Frelser, Jesus Kristus.