Skapvask og flekkfjerning

Rett før jul holdt jeg på med noe av det jeg finner glede i, da jeg vasket skapet der søppel og kompost står og hadde en runde med flekkfjerning på bord og golv! (sant!) Jeg hadde en stund med mange smil, etter som jeg skurte og vasket, tenkte på hva som “lå bak” den enkelte flekk!!! At jeg måtte bløte opp litt tomatsuppe og skure inn i skapet var fordi 3 1/2 åringen selv har ryddet etter seg og ikke truffet helt! At jeg fant småsøppel ‘gjemt’ bakerst i skapet var fordi de ikke traff søpla helt da de skulle kaste selv, at jeg måtte vaske bord og golv for maling og tusj, var denne gangen fordi de hadde laget eget julegavepapir og også malt egne gaver til familie. Jeg gikk og gledet meg over alle de verdifulle øyeblikk vi hadde delt sammen, samtidig som det jobbet i mitt indre.

Vi har både en, to, ti og tjue flekker rundtforbi her i huset, og jeg er ikke så opphengt i dem. Tar dem engang innimellom, og ellers irriterer jeg meg ikke. Fordi jeg ønsker barna mine skal få prøve selv, de skal få lære gjennom å delta i hverdagslivet, samtidig som de får utvikle egne interesser! Og da blir det flekker både her og der, for som vi vet- de er ikke fødte mestre i alt! Men at jeg tåler en flekk her og der, gir dem frihet til å delta og mot og lyst til å prøve. Hadde jeg klaget over alle flekkene, tror jeg de tilslutt ikke ville hjulpet til, eller prøvd ut selv, av frykt for “hva kommer nå”? hvis det skulle gå litt “galt”.

Tanken gikk til oss som menighet, og hvordan vi er mot hverandre. Gir vi hverandre rom til å delta utfra egne forutsetninger, utfra hvor den enkelte er kommet? Tåler vi at det kommer ett feilskjær eller tjue, ettersom vi alle er på vandring, under modning og utvikling? Eller må vi ha alt til punkt og prikke, at alt alltid skal fungere perfekt? Tåler vi å se hverandes flekker uten å hele tiden må påpeke dem? Tåler vi at vi faktisk er ufullkomne?

Ett ord som runget i meg der jeg gikk og gledet meg i stillhet over kunne fjerne mine gutters flekker uten å si noe til dem om dem, var dette: “Kjærligheten skjuler en mengde synder”! La oss heller være de som i det skjulte hjelper hverandre til å komme videre, i stede for å rope hverandres feil ut fra hustakene, la oss gi hverandre rom til å prøve ut. Skulle det komme en flekk- la oss ikke være så opphengt i den, men la oss i det stille hjelp hverandre med å få den bort, samtidig som vi gir en klapp på skuldra og sier “Så bra at du prøvde! Neste gang går det enda bedre!” Og i stede for å fortelle om alt som ikke gikk helt bra, hvorfor heller ikke si: “Og den tingen du gjorde der, var veldig bra!” 

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: