Å kjempe mot seg selv… hvem er den lille jenta egentlig?

"ærlighet varer lengst fordi det er sannheten som setter fri" er ett av mine uttrykk, og til tider blir det brukt ofte.
Mest i samtaler med andre mennesker for å få dem til å være ærlige om hvem de er, om hva de egentlig tenker og hva de føler.

Vår personlighet er godt utviklet innen 6-årsalder. Innen 10 år er de fleste av våre reaksjonsmønstre også fastlagte,
de er integrert i vår personlighet og er en del av hvem vi er og ubevisst handler vi etter disse senere i livet.
Innerst inne er vi alle den lille gutten eller jenta vi var der tilbake i fortiden engang…
Jo det går ann å forandre de innarbeidede reaksjonsmønstre, det går ann å jobbe med hvem man er og strekke seg etter å utvikle seg som menneske og bli en bedre seg selv- men det krever hardt arbeid. Fordi uansett hvor mye vi klarer å "overvinne" enn spesiell side av vår personlighet- vil vi alltid ha en sterkere tilbøyelighet til å ubevisst havne tilbake i nettopp det samme handlingsmønsteret hvis vi uventet havner oppi ting eller hvis vi gir litt slipp på kampen mot det vi ønsker å forandre…

Som liten pleide jeg ikke være ærlig med foreldrene mine om hva jeg egentlig følte og hva jeg egentlig trengte.
Mine foreldre ønsket selvsagt å dekke mine behov, men det er ikke så lett når de egentlig ikke visste hva de var…
Jeg husker spesielt en episode godt, den er fra en av de første skoledagene- om det var første eller andre er jeg ikke sikker på, men i starten var det. Mamma fulgte meg, og jeg gledegruet meg slik alle førsteklassinger gjør. Hjemme var det en syk lillebror som ble passet av naboen (tror jeg) mens mamma fulgte meg. Halveis uti dagen spør mamma om jeg vil hun skal være resten av dagen eller om hun kan reise hjem til min syke lillebror. (Det er en nabogutt i samme klasse som meg, og moren er med- hun kunne være litt ekstra med meg også). Jeg har lyst til å ha mamma der, jeg har ikke lyst til å være igjen alene men sier: Du kan reise hjem, jeg klarer meg jeg. Hvorfor? Fordi jeg vet at lillebror trenger mamma også, og han trengte henne mer enn meg, så jeg ofrer meg selv for at han skal få det han trenger, for det er jo ikke så nøye med meg…

Dette er ett trekk jeg har hatt med meg hele livet. Når jeg ble bevisst det vet jeg ikke, men nå vet jeg om at jeg har det, og jeg kjemper faktisk mot denne siden av meg selv både titt og ofte. Etter som tiden går ser jeg nye dybder og bredder i dette som jeg må ta tak i og jobbe mer med, fordi jo mer jeg gjør/jobber med det- jo dypere ned i eget hjerte, i eget selvbilde, kommer jeg. Og nå er det en slik kveld der jeg jobber med tanker og følelser, med eget selvbilde og selv-verd. For det henger tett sammen med denne siden i min personlighet.

Den beste og mest vanlige måten  å beskrive ett slikt personlighetstrekk på er "Martyren"- den som ofrer seg selv for andre.
Det er både positive og negative sider ved dette karaktertrekket som ved alle de andre. Bevisstheten om at vi har en spesiell type personlighet gjør kan vi arbeide med de mer negative og svake sidene og framelske de gode sidene av den- men vi må målbevisst arbeide med det, og det er faktisk en livslang kamp… fordi vi jobber med å snu oss selv, med å forandre hva den lille gutten/jenta vi er på innsiden ett sted ble innlært som liten…

For meg slår det ut i at jeg uten problem ofrer meg selv for at andre skal ha det godt og ha det de trenger. Jeg kan uten problem og vonde følelser velge å dekke andre menneskers behov framfor egne- alltid. Jeg velger heller å kjøpe en kjekk overraskelse til guttene enn noe jeg trenger selv. Jeg snakker heller en time i telefonen med noen som trenger det enn å hvile en time på sofaen. Jeg sitter heller barnevakt for at andre skal komme seg ut en kveld enn at jeg selv går ut og mange mange slike ting…
Og dette kan være veldig positivt, HVIS jeg til tider klarer å prioritere meg selv også. Men det er nettopp her jeg har det største problemet, for fortsatt sitter den tanken i meg, som jeg hadde som lita jente "Det er ikke så nøye med meg…" Ser du hva jeg egentlig sier med de ordene? De andre fortjener det mer enn meg, jeg fortjener ikke så mye godt… med andre ord: Jeg er mindre verd enn andre…

Jeg vet intellektuelt sett at dette ikke er sant, men det er faktisk den følelse jeg sitter med mange ganger, og det er denne siden ved dette personlighetstrekket jeg har jobbet mest med og fortsatt jobber mest med… Jeg fortjener å ha det godt, jeg som alle andre. Jeg har enkelte behov som jeg faktisk har lov til å si rett ut jeg har og at jeg trenger blir dekket.

Og se litt på hva jeg nettopp sa; for det er her kampen om forandring kommer.
Jeg vet i hodet at de følelser jeg har ikke er ‘sanne’. Følelsene mine de er der, og de er reelle- de må derfor tas på alvor også, men det viktigste er ikke hva jeg føler- men hvorfor jeg føler dette… jo fordi jeg føler jeg ikke fortjener å ha det for godt, fordi jeg føler meg mindreverdig, fordi jeg føler andre fortjener og trenger det mer enn meg… mange ting som klinger i forbindelse med dårlig selvbilde her eller?

Jeg går ikke rundt å synes jeg er en stakkars liten, og jeg ønsker ikke å bli dullet for mye med heller- da hadde jeg gått på veggene tror jeg… men jeg vet hvor skoen trykker for meg; jeg ønsker å føle meg elske for den jeg er og at jeg er mer enn god nok som jeg er- for vi har alle våre "feil og mangler", vi har alle sterke og svake sider, slik er det å være menneske, slik er det for oss alle. Og jeg har ikke problem med å se på andre som nettopp det, de er underveis og de er så flotte og verdifulle!!! De fortjener så mye godt, å ha det best mulig!!! Men med meg selv er det nesten en daglig kamp å godta at jeg også fortjener det samme…

En av martyrens positive sider er den overgivelsen han/hun evner å vise i forholdet til Gud.
Det var noe som kom for meg i kveld, at nettopp dette trekket er det kanskje som gjør at jeg har ikke problem med å overgi av mitt eget til Gud, å gå gjennom ild og prøvelse, å lide for å bli renset- for det tjener Guds sak, og jeg elsker Gud så mye.

Og en annen tanke som nettopp kom; i forhold til hvordan vår hverdag fungerer her hjemme, i forhold til andre mennesker er jeg ganske raus og åpen. Vi har faste regler her hjemme, men vi tar ting litt som det kommer også. I forhold til andre mennesker har jeg alltid positiv innstilling- alle har noe godt i seg og alle er flotte på sin måte, vi er alle underveis og vi feiler alle innimellom- ikke noe problem med å tåle det, slik er livet som mennesket!
Vel det vil si: Jeg tåler det med alle andre og liker det ikke med meg selv, når det kommer til meg selv er jeg for perfeksjonistisk, jeg har veldig høye krav til meg selv- større enn noen andre… fin fin blanding, en perfeksjonistisk martyr…LOL

Jeg jobber med meg selv hele tiden, jeg strekker meg etter å bli en bedre meg. Og jeg er flinkere til å ta dagene som de kommer for egen del også, jeg vet at jeg også fortjener godt- men jeg må jobbe med meg selv hele tiden. Jeg må velge å utføre handlinger som er å prioritere meg og mine behov- noe så enkelt som å si: Jeg trenger du er her for meg nå. Enkelt for mange, for meg strider det totalt mot "min natur"- men jeg vil videre, jeg vil vokse som menneske, og da må jeg vite hvem den lille jenta der inne egentlig er, og hvorfor hun er blitt som hun er…

hvem er du og hvorfor er du slik… hvem er den lillegutten/den lille jenta?
har du tenkt tanken på dypet eller bare sånn litt overflatisk innimellom…

så skal vi ikke glemme at som kristne har vi Gud med oss i disse tingene også, og Han kjenner oss bedre enn noen andre
og er dermed veldig godt utrustet til å hjelpe oss med disse tingene som alt annet!
Har du noen ganger tenkt over at jo bedre du kjenner deg selv, jo mer helhjertet kan du tjene Gud,
og på enda flere områder kan Han få formet og renset deg slik at du i enda sterkere grad
kan stråle av Hans lys i denne verden… jeg har og jeg vil videre!

 

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: